Grønn industri sprenger kraftnettet
Agder Energi har kartlagt Norges grønne industriprosjekter. Det trengs mye kraft og mange nye kraftlinjer.
Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi synes det er historisk sus over planene for ny grønn industri i Norge.
– Det handler om hva vi skal leve av i fremtiden. Spørsmålet er trolig ikke lenger dette blir stort, men hvor fort det skal gå og hva som blir Norges rolle. Det vi nå ser konturene av, kan være den største industriutviklingen i Norge på 50 år, sier han.
Agder Energi har kartlagt planlagte grønne industriprosjekter i Norge.
Dette er prosjekter der eierne har gått ut med konkrete tall for nye arbeidsplasser. De har funnet mange: Det er åtte prosjekter for å produsere grønn hydrogen og planer om å bygge fem batterifabrikker. Havvind og prosjekter for lagring og fangst av CO2 kommer i tillegg.
Grønn hydrogen er utslippsfri, kan lagres og kan erstatte bensin og diesel som drivstoff innen transport.
Retter krav til politikerne. Syvertsen viser til det som skjer i utlandet.
– For å sikre gjennomføringen av de nasjonale prosjektene og samtidig tiltrekke ny industri, må norske politikere sette ambisiøse mål og aktivt innrette rammebetingelser og virkemidler. De må matche det som skjer i EU og Norden.
– Hva betyr det helt konkret? – Ting må gå raskere. Lokalpolitikerne må legge til rette med tomter og det må gå raskere å bygge nytt nett. Samtidig bør etableringen av ny grønn industri styres til områder der kraftnettet allerede er godt utbygd, sier han.
Syvertsen mener det er viktig å ta innover seg det som skjer i Europa.
– Tyskland har satt av 10 milliarder euro til produksjon av grønn hydrogen. 2 milliarder av dette skal brukes i utlandet. Med unik tilgang på ren vannkraft, har Norge en stor mulighet her, sier han.
10 milliarder euro tilsvarer rundt 100 milliarder kroner.
Skal investere 25 mrd. Agder Energi er en av Norges største produsenter av vannkraft. Selskapet har en stor eierandel i Morrow Batteries, som har planlagt en batterifabrikk til 25 milliarder kroner i Arendal. Syvertsen sier den skal gi 2500 arbeidsplasser.
All den nye grønne industrien trenger mye strøm. Syvertsen ser nettet som en større utfordring.
– De som vil starte grønn industri får til svar at det kan ta syv år å skaffe tilknytning til nettet. Staten må ta en mer offensiv rolle, og NVE og Statnett må få ressurser som øker farten i det grønne skiftet, sier han.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler søknader om nett og gir tillatelser. Statnett bygger og driver sentralnettet, som er motorveiene i kraftnettet
Statnett merker godt trykket fra det grønne skiftet. Konserndirektør Gunnar G. Løvås sier de kommer med ny nasjonal plan for nettutvikling 1. oktober.
– Vi har ambisiøse planer for å møte utviklingen, men ser at vi likevel må øke tempoet. Ofte er det snakk om store byggeprosjekter, og de tar uansett tid. Hvis derimot industrien blir lagt der det er godt nett fra før, kan tilknytningen skje raskere, sier Løvås.
Mange nye jobber. Summen i Agder Energis kartlagte prosjekter er 8600 nye jobber.
Planer er lette å lage, men krevende å gjennomføre. Syvertsen ser én viktig forskjell mellom nå og før. – Nå er kapitalen tilgjengelig. Investeringsviljen er stor. Hvis vi raskt får klargjorte tomter nær sentralnettet, så er sannsynligheten stor for at dette blir gjennomført, sier han. LO Behov og NHO har i en felles energi- og industriplattform for anslått mye at bare batterifabrikker kraft. og produksjon av grønn hydrogen vil kreve 18–27 terawattimer (TWh) ekstra strøm frem mot 2030.
1 TWh er 1 milliard kilowattimer (kWh). Kraftforbruket i Norge har de siste fem årene vært rundt 135 TWh i gjennomsnitt. Batterier og hydrogen alene kan altså øke forbruket med inntil en femtedel.
Trøsten er at det i normalår finnes et kraftoverskudd å ta av.
Mange vil ha ren strøm. Men Mange batterifabrikkene vil ha ren må strøm. konkurrere med mange. Transport, kraftkrevende industri og oljeplattformer vil ha mer ren kraft. I sum anslår LO og NHO at kraftforbruket kan blir 170–190 TWh, gitt noen grønne ambisjoner. De regner med at det må bygges ut anslagsvis 7–27 TWh ekstra kraftproduksjon til 2030.
Det er innenfor rekkevidde. NVE spår i en langsiktig analyse en økt produksjon som i 2030 ligger nesten midt i dette intervallet.