Aftenposten

Hjelper skolen å snakke om rasisme

– Da jeg var barn, var det ingen som erkjente rasismen jeg opplevde, sier Lisa Esohel Knudsen. Hun er en av forfattern­e bak Håndbok mot rasisme.

- Jakob Semb Aasmundsen og Martin Slottemo Lyngstad (foto)

Lisa Esohel Knudsen og kollega Daniel Abimael Skjerve Wensell er på besøk i en vg2-klasse på Ullern videregåen­de skole i Oslo. Knudsen og Wensell er fra Minotenk, en minoritets­politisk tenketank.

– Har dere laert noe om rasisme på skolen før, spør hun en fullsatt klasse.

Minotenk har nettopp gitt ut Håndbok mot rasisme. Boken ønsker å veilede elever og laerere som vil diskutere rasisme.

– Vi har hatt veldig lite om det, svarer en av elevene på Knudsens spørsmål.

Flere av de andre 16-, 17 og 18åringene nikker enig.

– Skolen har tradisjone­lt snakket om rasisme i forbindels­e med segregerin­g i USA, apartheid i Sør-afrika. Man har ikke snakket så mye om hva rasisme er i dag, og hvordan rasisme ser ut i Norge, sier Lisa Esohel Knudsen.

– En oppvåkning.

Førsteoppl­aget av Håndbok mot rasisme på 4000 eksemplare­r er allerede bestilt av skoler over hele landet. Et nytt opplag er på vei. Bakgrunnen er debattene i etterkant av drapet på George Floyd og den globale Black lives matter-bevegelsen.

Knudsen sier Minotenk fikk mange henvendels­er fra skoler.

– Det var som om folk virkelig fikk øynene opp for at rasisme er noe som skjer i Norge, at det skjer på norske skoler.

Knudsen har selv kjent dette på kroppen. Hun er halvt bergenser og halvt nigerianer

I håndboken forteller hun at andre barn kalte henne «n-ordet» og vitset om utseendet hennes. Hun fikk også høre at noen «ikke tålte sånne som henne».

– Da jeg var barn, var det ingen som erkjente den rasismen jeg opplevde. Det var ingen som snakket om det. Det måtte jeg bare baere helt alene. Ingen skal måtte gjøre det.

Antirasist­isk vokabular.

Minotenk ønsker å tilby laerere og elever et språk for og snakker om rasisme. I ordlisten finner man blant annet disse begrepene:

→ Strukturel­l rasisme: Ifølge håndboken skjer strukturel­l rasisme når sosiale strukturer, i for eksempel utdannings­systemet eller jobbmarked­et, fungerer diskrimine­rende for enkelte grupper.

→ Hvite privilegie­r: Hvite privilegie­r definerer de som et fravaer av en spesifikk type vanskeligh­eter for dem med lys hud. For eksempel diskrimine­ring og rasisme på arbeids- eller boligmarke­det, fra politi, vektere eller på skolen.

→ Mikroaggre­ssjoner: Mikroaggre­ssjoner handler om

stadige påpekninge­r av annerledes­het som totalt sett virker fremmedgjø­rende. For eksempel å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra.

Kontrovers­iell raseteori.

Selv om håndboken ikke nevner det spesifikt, er slike begreper knyttet til såkalt kritisk raseteori (Critical Race Theory). Dette er et analytisk rammeverk fra amerikansk samfunnsvi­tenskap og humaniora. Det utforsker hvordan rasisme har vaert med på å forme samfunnet.

Feltet er blitt svaert omstridt i USA, saerlig det siste året. Republikan­ere i 20 delstater har introduser­t lover som skal forhindre at skoler laerer bort kritisk raseteori. Hovedargum­entet til motstander­ne er at teoriene «ser rasisme overalt», og at den pålegger hvite en arvesynd for fortidens feilgrep.

– Hvor nyttig er dette rammeverke­t i norsk kontekst?

– Rasisme er noe som blir snakket såpass lite om i Norge. Da blir begreper som strukturel­l rasisme sett på som skremmende og fremmedgjø­rende, fordi vi ikke har forståelse for at rasisme skjer i vårt samfunn. Men når rasisme ikke bare er enkelthend­elser, så er det naturlig å snakke om strukturer, svarer Knudsen.

– I hvilken grad er rasisme et strukturel­t problem i norske skoler i dag?

– Vi har fått mange tilbakemel­dinger fra skoler om at dette er noe de sliter med. Antirasist­isk Senter har dessuten gjort en undersøkel­se i Oslo-skolen. Der svarer en fjerdedel av dem med én eller begge foreldre født utenfor Norge at de har opplevd rasisme i barne- og ungdomssko­len.

– En annen kontekst i USA.

Tony Sandset er forsker ved Det medisinske fakultet ved Universite­tet i Oslo. Han er nestleder i styret til Minotenk og en redaktøren­e for >dzxea cej hwi_ic[$

– Grunnen til at disse begrepene er nevnt, er at rasisme er et internasjo­nalt fenomen. Det er viktig å ha flere knagger å henge ting på, sier han.

Han tar «strukturel­l rasisme» som et eksempel:

– Det er en helt annen historisk og sosiopolit­isk kontekst i USA. Og det er veldig lite forskning på strukturel­l rasisme i Norge. Jeg mener likevel at begrepet kan vaere et nyttig i noen sammenheng­er. For eksempel når man snakker om at personer med fremmedkul­turelt navn har mindre sannsynlig­het for å bli kalt inn til jobbinterv­ju.

Tall fra Bufdir fra 2017 viser at 28 prosent sier de har opplevd å ikke bli ansatt på grunn av sin innvandrer­bakgrunn

16 prosent sier de er blitt forskjells­behandlet på arbeidspla­ssen på grunn av sin innvandrer­bakgrunn

15 prosent oppgir at de har opplevd dette ved en utdannings­institusjo­n

– Mange er skeptiske til kritisk raseteori fordi det fremstille­r alle hvite som syndebukke­r. Hvordan ser du på dette?

– For meg er en det en ganske håpløs polemisk diskusjon som jeg som forsker ikke har noen saerlig interesse av å forholde meg til.

– Slike begreper kan ikke forklare alt. De presentere­r ikke en fasit på hvordan rasisme fungerer, men er verktøy for å kunne diskutere spørsmål knyttet til rasisme, sier Sandset

Ingen fasitsvar.

Dagens tema er rasisme og humor under besøket på Ullern vgs. Lisa Esohel Knudsen og Daniel Abimael Skjerve Wensell tar utgangspun­kt i nylige debatter. Blant annet om påstått rasisme i julekalend­eren D_ii[d[ el[h iae] e] ^[_ og Ol-serien >[bj Hwcc _ Jeaoe$ Elevene får reflektere over hva de synes er greit og ikke. Jødevitser kommer opp. «Nordet» blir diskutert.

– Er det blitt mer rasisme, eller tar folk seg mer naer av ting? spør en av elene.

– Det handler kanskje også om at det er lettere å si fra i dag? spør en annen tilbake.

– Det er ingen fasitsvar, sier Knudsen og Wensell.

Når rasisme ikke bare er enkelthend­elser, så er det naturlig å snakke om strukturer

Lisa Esohel Knudsen

 ??  ?? Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk holder foredrag for elever ved Ullern videregåen­de skole. Temaet er grensen mellom rasisme og humor.
Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk holder foredrag for elever ved Ullern videregåen­de skole. Temaet er grensen mellom rasisme og humor.
 ??  ??
 ?? Foto: Martin Slottemo Lyngstad ?? Daniel Abimael Skjerve Wensell viser frem Håndbok mot rasisme for elevene i 2MKA, en annenklass­e på studieretn­ingen medier og kommunikas­jon ved Ullern vgs.
Foto: Martin Slottemo Lyngstad Daniel Abimael Skjerve Wensell viser frem Håndbok mot rasisme for elevene i 2MKA, en annenklass­e på studieretn­ingen medier og kommunikas­jon ved Ullern vgs.
 ??  ?? Håndbok mot rasisme er utgitt av Minotenk for å veilede elever og laerere som vil diskutere rasisme.
Håndbok mot rasisme er utgitt av Minotenk for å veilede elever og laerere som vil diskutere rasisme.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway