Vil Talibans regjering bli anerkjent av verden?
De ekstreme islamistene har hatt noen travle uker. Det har også gjort at de ligger dårligere an til å få en internasjonal tommel opp.
Taliban tok makten i Afghanistan 15. august. De ekstreme islamistenes nye regime har gitt verdens ledere en rekke utfordringer. En ny flyktningkrise varsles, allianser og stormakter testes.
Problemenes løsninger står og faller på ett spørsmål.
Når, og om, skal verden anerkjenne Talibans regjering?
En rekke land vil vente med å svare til det er tydeligere hvordan gruppen ter seg. Men nå blir det stadig mer usikkert om tid er en luksus de kan unne seg.
Det første besøket. I helgen fikk Kabul storfint besøk. Da dro Mohammed bin Abdulrahman Al Thani til hovedstaden. Han er Qatars utenriksminister. Med det fikk Taliban sitt første ordentlige statlige besøk siden de tok makten.
Al Thani møtte flere av gruppens ledere. De diskuterte den politiske situasjonen i landet og det afghanske folkets levekår.
Men utenriksministeren gjorde det klart at besøket ikke betyr at Qatar anerkjenner Talibans regjering. Da gruppen styrte Afghanistan fra 1996 til 2001, ble den kun anerkjent av tre land: Pakistan, Saudi-arabia og De forente arabiske emirater.
For en måned siden så det ut til at Taliban hadde gode odds til å vinne deres gunst på ny. Men nå ser det mindre lovende ut for de ekstreme islamistene.
– Hadde du spurt meg for ti dager siden, hadde jeg nok hatt større tro enn nå på at det kunne skje ganske raskt, sier Kristian Harpviken. Han er forsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).
I dag tror han det sitter lenger inne for verdens land å gi noen form for anerkjennelse.
Her får du oversikt over hva som kan gi tommel opp og ned:
Den spådde flyktningkrisen. En halv million afghanere er ventet å rømme fra landet før jul, som følge av Talibans overtagelse. Tusenvis har allerede reist over grensen til Tyrkia. Mange av dem vil dra videre til Europa.
Verdens land er ikke begeistret over å få en ny flyktningkrise i fanget. Flere har sett etter muligheter for om og når det kan vaere mulig å sende afghanske asylsøkere tilbake til Afghanistan. Men for å gjøre det, må de kunne samarbeide med noen i den afghanske regjeringen. Derfor har spenningen vaert stor til hvem som vil ha ansvar for det fra Talibans side.
Forrige uke kom svaret.
Regjeringskabalen. Da la Taliban frem sin midlertidige regjering, med en ferdigspikret liste ministre. På den står det 21 mannlige navn.
Ett av dem er Khalil Haqqani. Han har inntatt rollen som flyktning- og hjemsendelsesminister og vil dermed styre strømmen av asylsøkere.
Men Haqqanis bakgrunn vil trolig gjøre det vanskelig for land å inngå avtaler med ham.
Han er tilknyttet det fryktede Haqqani-terroristnettverket og har samarbeidet med Al-qaida. På toppen av det er han en av USAS mest etterlyste terrorister med en dusør på hele 5 millioner dollar, cirka 43 millioner norske kroner.
Livsnødvendig bistand. Afghanistan står på randen av en humanitaer krise. Politisk omveltning, tørke og pandemi vil gjøre at hele 97 prosent av innbyggerne lever i fattigdom innen midten av 2022, ifølge en Fn-rapport.
En rekke land vil hindre at det skjer. Blant annet Norge, som skal gi 100 millioner kroner i humanitaer innsats. Pengene vil gå til hjelpeorganisasjoner i Afghanistan. Ikke til Taliban.
De er avhengig av hjelpen. Regjeringen har ikke selv ressurser til å løse krisen. Dermed kan det stilles krav til at Taliban må oppføre seg ordentlig for å få bistand.
Men flere argumenterer for at det ikke kan stilles krav til hjelpen.
Bidra til suksess. Offisielt vil ikke bistand vaere en anerkjennelse av Talibans regjering. Men kan det vaere et steg på veien?
– Det er en spissformulering å se på bistanden som en anerkjennelse, sier Harpviken.
– Men det er et dilemma at Taliban kan bruke det til å styrke velferden allment. Så på den måten er det en støtte til Taliban. Problemet er også det motsatte spørsmålet. Om det er tenkelig at man skal la hele den afghanske befolkningen sulte for å legge press på Taliban.
«Se hva de gjør, ikke hva de sier». Frasen over er sagt av en rekke verdensledere når de har uttalt seg om de vil anerkjenne Taliban eller ei. De første ukene etter at de ekstreme islamistene tok makten, sa de mange av de riktige tingene.
Kvinner skulle få jobbe og studere. Amnesti ble lovet til alle.
Men det har kommet stadig flere eksempler på at Taliban ikke gjør helt som de sier. Tidligere regjeringssoldater sier de blir jaktet på. Journalister er blitt torturert. Og kvinners rettigheter innskrenkes.
❝ Det er en spissformulering å se på bistanden som en anerkjennelse Kristian Harpviken, forsker ved Fredsforskningsinstituttet