Nye inntaksregler for danske skoler skal hindre sosiale forskjeller
Danmark skal innføre en ny modell for opptak til videregående skoler. Elevene skal blant annet deles inn i tre grupper etter hvor høy inntekt foreldrene har.
Det ble tverrpolitisk enighet i Danmark om den nye inntaksmodellen for videregående skoler i sommer. Målet er blant annet å hindre sosiale forskjeller og legge til rette for at flere elever tar videregående utdanning på skoler utenfor storbyene.
«Avtalen skal bremse den alvorlige utviklingen hvor flere videregående skoler i de større byene opplever sosial polarisering og etnisk splittelse.» Det skriver det danske Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
– Vi har tatt et oppgjør med den onde sirkelen der noen videregående skoler blir mer og mer delt etter elevenes etnisitet og sosiale forhold. Unge skal møte hverandre på tvers av sosiale og etniske forskjeller, og vi skal unngå parallellsamfunn, sier Pernille Rosenkrantz-theil i pressemeldingen. Hun er barne- og undervisningsminister i Danmark.
To løsninger er bestemt. I Danmark er det lagt frem to nye modeller for opptak til videregående skoler. Den ene vil gjelde for skolene i de største byene, mens den andre kun vil gjelde for skoler utenfor de store byene. I de største byene vil man se på foreldrenes inntekt. Dette vil fungere slik:
→ Antallet plasser ved hver skole deles inn i tre grupper.
→ Gruppene er basert på foreldrenes inntekt, som deles inn i tre nivåer.
→ Man vil ikke lenger snakke om totalt antall plasser ved skolen. Isteden vil det vaere plass til et visst antall elever fra hver av de tre inntektsgruppene. Disse er fastsatt slik at de gjenspeiler elevgrunnlaget som bor i sonen.
Dette vil blant annet gjøre det mulig å tilpasse hvor mange elever fra lav-, middels- og høyinntektsfamilier, som kommer inn på hver videregående skole. Det skriver danske DR.
I de mindre byene vil man med den nye modellen heller se på transporttid til skolen, ikke avstand.
I tillegg skal det settes en grense på opptaket til de største videregående skolene. Dette gjøres for å gi skolene utenfor de store byene en sjanse til å tiltrekke seg flere elever. Det skriver avisen Berlingske.
Elevenes valg skal fortsatt telle, men fordelingen av elever skal skje på bakgrunn av de nye kriteriene. De nye reglene vil tre i kraft ved opptaket til videregående skoler først i skoleåret 2023/24, skriver Utdanningsnytt.
Skolebyråden vil se naermere på den danske løsningen. – Det er spennende at Danmark har klart å finne tverrpolitiske løsninger for inntaksmodeller som tar sosiale hensyn. Det er noe å laere av.
Det sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV).
– Men det betyr ikke nødvendigvis at det er en riktig løsning for Oslo, legger hun til.
I Oslo har debatten om inntaksmodell til videregående skoler skapt stort engasjement de siste årene.
Inntaksordningen til videregående skoler i Oslo er basert på karakterer. Det har skapt A- og Bskoler, der elever med gode karakterer samles på noen få skoler.
Høyresiden kaller inntaksordningen for fritt skolevalg. Venstresiden kaller den karakterbasert opptak.
Utreder tre ulike inntaksmodeller. Oslobyrådet har jobbet iherdig for å finne en annen inntaksordning, som kan hindre de store karakterskillene mellom videregående skoler i Oslo. Regjeringen vedtok i fjor et forbud mot at fylkene kan endre inntaksordning.
Med gårsdagens regjeringsskifte vil de rødgrønne mest sannsynlig fjerne kravet om at alle fylker må ha en inntaksordning basert på karakterer.
Thorkildsen er opptatt av at flere elever skal ha en reell mulighet til å komme inn på flere skoler. Derfor jobbes det nå med å utrede tre ulike inntaksmodeller, forteller hun.
– Det er viktig å skjele til hva andre land gjør for å få til et inntakssystem som i mindre grad bidrar til opphoping av elever med lik bakgrunn. Den danske varianten er derfor noe vi vil studere for å utvide kunnskapsgrunnlaget vårt, sier Thorkildsen.
– En politisk fallitterklaering. De danske endringene får derimot ingen støtte fra Høyre-politiker Mathilde Tybring-gjedde.
– Når elever skal begynne på videregående skole etter ti år, bør det vaere faktorer de selv kan påvirke som avgjør hvor de begynner. Ikke bakgrunn, foreldrenes inntekt eller adresse, sier Tybring-gjedde. Hun sitter i Utdanningsog forskningskomiteen på Stortinget.
Det vil vaere stigmatiserende å fordele elever i kategorier basert på foreldrenes inntekt, mener hun.
– Jeg synes dette er en politisk fallitterklaering. Jeg mener man heller burde sette inn ekstra ressurser på skoler med større utfordringer og tilby innføringsfag i norsk og matte til elever med svake karakterer fra ungdomsskolen. Og utvikle forskjellige studielinjer plassert på ulike skoler som elever vil søke seg til, sier hun.