Lysbakkens ugreie seier
SV kan bli frosset ut av Sp, eller åke ut i interne problemer.
Folk har ofte medynk med tapere, men det å tape et valg er ofte enkelt. En leder kan for eksempel gå av og få sjelefred på den måten. Trine Skei Grande har det sikkert bedre enn på lenge.
Å vinne betyr derimot alltid stress og vansker. Audun Lysbakken kjenner på det nå.
7,5 prosent var en liten skuffelse for SV, gitt målingene fra innspurten. Det er likevel partiets beste resultat siden 2005.
Årsakene til suksessen ligger i dagen. Lysbakken har sittet nest lengst av norske partiledere (etter Erna Solberg). Velgerne er blitt vant til ham. Han er trygg, har humor og er bestandig blant vinnerne i partilederdebatter.
For en sjelden gangs skyld traff SV også blink med valgkamptemaene: Både klima og sosial ulikhet kom høyt på velgernes dagsorden. De har vaert SVS to prioriterte saker siden Lysbakken overtok. I Kristin Halvorsens tid var det som kjent klima og skole.
SVS fremgang ble dessuten hjulpet av at Ap gjorde sitt dårligste valg siden 2001. Samtidig ble den begrenset av Rødts gjennombrudd. Mer om det siste senere.
Sp holder SV ute? Fortsettelsen gir to muligheter. Senterpartiet kan gjøre alvor av trusselen om å holde SV ute av regjeringen. Det vil ikke vaere hva Jonas Gahr Støre ønsker, men det er ikke sikkert han får noe valg.
Lysbakken blir da sur, men skjebnen som støtteparti på Stortinget vil på kort sikt vaere enklest for ham å håndtere. Mindre makt, men også mindre trøbbel. Da kan han også begynne å planlegge sin avgang.
Den andre muligheten er at Ap, Sp og SV starter regjeringsforhandlinger. Også da kan det ende med at Sp tvinger SV ut.
Medlemmene vil si ja. Men hvis forhandlingene lykkes og Lysbakken anbefaler resultatet, vil medlemmene ganske sikkert stemme ja i uravstemningen. Mot en annen leder, også Halvorsen, kunne fotfolket tenkes å gjøre opprør. Lysbakken står derimot bunnsolid.
Men så begynner vanskene også i dette scenarioet. SVS stortingsgruppe består av mange nye og få med tyngde. Trolig tar Lysbakken minst tre andre med stortingserfaring inn i regjering. Kari E. Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes og Kirsti Bergstø sies å vaere mest aktuelle.
Av disse er Bergstø det litt usikre kortet. Hennes rot som statssekretaer i den såkalte jenteforsvar-saken bidro sterkt til at Lysbakken måtte gå av som barne- og familieminister i 2012.
Halvorsen tilbake? Et alternativ er den nye stortingsrepresentanten Ingrid Fiskaa. Hun har erfaring som statssekretaer fra Stoltenbergs tid.
Veteranen Karin Andersen, som nå mistet plassen på Stortinget, er også tenkbar for statsrådsplass. Alderen (68) taler mot.
Nok en mulighet for Lysbakken er å glede Støre ved å bringe inn sin forgjenger. Kristin Halvorsen har lang erfaring både som parlamentariker og statsråd. Hun vil vaere lojal mot Lysbakken og kanskje en stabiliserende faktor i partiet. Hun står fortsatt sterkt.
Uansett vil en eventuell regjeringsdannelse svekke stortingsgruppen ytterligere. Enda mer ubeskrevne vararepresentanter vil rykke opp. Freddy André Øvstegård fra Østfold sies å vaere den rette til å samle gruppen. Han har fire år bak seg på Stortinget.
Flere konflikter. Det behøver ikke å vaere så vanskelig å lede en gruppe som skal støtte en flertallsregjering. Men når mange uerfarne har markeringsbehov, kan alt skje. Dessuten finnes det både personlige og politiske motsetninger i SV.
For eksempel er anti-vindkraftaktivisten Birgit Oline Kjerstad valgt inn fra Møre og Romsdal.
Hun står sammen med Ingrid Fiskaa mot de sterke vindkrafttilhengerne Lars Haltbrekken og Kari E. Kaski.
Denne konflikten kan selvsagt bli et problem også om Sp holder SV ute av regjering.
Davaerende partileder Erik Solheims store bidrag til SV var å ta eierskap til miljø og klima på slutten av 1980-tallet. Slik demmet han opp for nystartede MDG den gangen. Dette frontavsnittet greier SV fortsatt å holde sånn noenlunde. MDG kom ikke over sperregrensen denne gangen heller.
Problemet Rødt. Derimot brøt Rødt gjennom, selv om SV de siste årene har gått et godt stykke mot venstre. Lysbakken vil vaere saerlig bekymret for hva Pr-maskinen Mímir Kristjánsson kan få til på Stortinget, saerlig hvis han selv sliter med et departement.
Rødt kan åpenbart kritisere SV fra venstre, mens Lysbakken inngår kompromisser i regjering. Dette var også et problem for SV i den forrige rødgrønne regjeringens tid, men nå er Rødt altså mye sterkere.
Hva er da løsningen? Gå enda lenger mot venstre – eller meisle ut en profil mer moderat og ulik Rødts? Også dette dilemmaet vil gi Audun Lysbakken søvnløse netter. Men den første store bøygen heter Vedum.
❝ ... når mange uerfarne har markeringsbehov, kan alt skje