Håper ny regjering rydder opp i kulturlivet
– Vi er fortsatt i en krise, sier skuespiller Nosizwe Lise Baqwa dagen etter det ble klart at Norge får et nytt, rødgrønt styre.
–Det pandemien har vist oss, er at politikerne ikke har en helhetlig nok forståelse av kulturbransjen, sier Baqwa.
I høst har hun vaert med på å sette opp Ceh Wl [d dwi`ed på Nordic Black Theatre i Oslo. I tillegg er hun en av initiativtagerne til kulturtankesmien Kraft. De vil at den offentlige samtalen om kultur skal handle om mer enn hva kunsten koster samfunnet.
Nå mener Baqwa at gjenreisningen av kulturlivet etter et og et halvt år med pandemi blir viktigst fremover.
Aftenposten har kontaktet kulturpersonligheter, forskere og eksperter i forbindelse med valget. De mener de viktigste kultursakene de neste årene blant annet er:
Ytringsfrihet
Hets mot kunstnere
Klima
Digitalisering
– Savner regjering med kulturforståelse.
Kulturlivet kjemper om en pengesekk på 23,6 milliarder kroner. Det er penger som skal deles ut til alt fra store kulturbygg til stipender for kunstnere. Men mye har dreid seg om støtteordninger siden mars 2020.
Bare første halvår i år bevilget regjeringen 2,25 milliarder kroner til midlertidige stimuleringsordninger innen kultur-, frivillighets- og idrettssektoren det første halvåret i 2021.
– Det er ikke sånn at vi kan fortsette som normalt den dagen alt er åpnet igjen. Vi er fortsatt i en krise, sier Baqwa.
Å overleve koronakrisen er kun første steg. Ifølge Baqwa er det viktig at selvstendig naeringsdrivende og frilansere sidestilles med faste ansatte når det gjelder for eksempel arbeidsledighetstrygd, sykepenger og pensjonsordninger.
En som deler Baqwas bekymringer, er frilansskuespiller Sven Henriksen fra Mo i Rana. Henriksen, som tidligere har vaert lokalpolitiker for Sosialistisk Venstreparti, håper at en ny regjering vil jobbe hardere for å bedre kulturens stilling i samfunnet:
– Jeg savner en regjering med kulturforståelse. Det er på tide at vi får inn folk som forstår at kulturarbeidere er yrkesmennesker, ikke bare folk som driver med en hobby. Derfor må pengene sitte løsere fremover.
– Utfordringer som ikke er tatt tak i.
Tidligere Nrk-kommentator Agnes Moxnes er bekymret for norske artister.
– En gjennomgang av økonomien i det digitale musikkmarkedet viste for en stund siden at norske artister tjener mer på vinylsalg enn Youtube. Slik kan det ikke vaere. Det er kjempestore utfordringer som ikke er tatt ordentlig tak i, sier Moxnes.
Men kulturlivet inneholder alt fra de små, som er helt avhengige av støtte, til store, kommersielle band.
– Det er lenge siden jeg var opptatt av kulturpolitikk. Vi driver egentlig med noe helt annet. Vi lever av publikums vilje, sier Dde-vokalist Bjarne Brøndbo.
Han har tjent gode penger som musiker og eier av et bilopphuggeri etter at trønderrockbandet DDE ble allemannseie midt på 90-tallet. Nå sier han bandet i prinsippet har mistet to års inntekt etter at pandemien brøt ut.
Brøndbo påpeker at de ikke er avhengige av politiske virkemidler til vanlig, utenom støtteordningene under pandemien.
– Kulturpolitikken er mer rettet mot dem som driver innen sjangere som ikke har kommersiell kraft til å drifte seg selv. Derfor brukes mer penger på folkemusikk og jazz enn på trønderrock, sier Brøndbo.
Bård Kleppe ved Telemarkforskning er enig i at økonomien vil stå helt sentralt fremover. Selv er han også spent på hvordan klimaspørsmål vil prege kulturlivet.
– Kulturbransjen har vaert opptatt av reising og utveksling. Man har fløyet inn kulturarbeidere fra Kina for et arrangement med få deltagere, uten at det har vaert stilt spørsmål ved klimakonsekvensene, sier Kleppe.
Ytringsfrihet og ekkokamre.
I
tillegg til økonomisk forutsigbarhet er Nosizwe Lise Baqwa opptatt av en annen type trygghet.
– Den kunstneriske ytringsfriheten må sikres. Jeg mener at myndigheter og politikere har et saerlig ansvar for å stå opp for den frie kunsten. Også når den produserer kunst som er uforståelig eller provoserende.
Baqwa mener det foregår en jakt på enkeltkunstnere og kunstneriske produksjoner i etablerte og sosiale medier. Hun trekker frem kritikken av teaterstykket
Mwoi e\ I[[_d] som et eksempel. Sløseriombudsmannens harselering med kunstnere på Facebook som et annet.
– Noen kunstnere beskyldes for å bedrive scenenekt siden de ikke vil gå i dialog med dem som kritiserer kunsten deres. Hva tenker du om det?
– Kunstnere tåler kritikk og tåler debatt, men det er tydelig at den offentlige kunstdebatten er blitt svakere, og at trakassering er blitt vanligere. Det at noen opplever at deres trygghet er truet og derfor ikke vil delta i debatter eller samtaler, må bli tatt på alvor. Det er ikke scenenekt.
Munchmuseets direktør, Stein Olav Henrichsen, er opptatt av at kunst og kultur i større grad kan bli et verktøy for å motvirke en negativ samfunnsutvikling.
– Ekkokamre, fake news og konspirasjonsteorier undergraver respekten for kunnskap, vitenskap og en etterrettelig samfunnsdebatt. Dermed undergraver det demokrati og menneskerettigheter, sier Henrichsen.
– En kulturminister kan bidra til å styrke kulturinstitusjonenes arbeid for respekt og mangfold, legger han til.
Mindre «fjollete» Nrk-kultur.
Det er litt av hvert å ta tak i for den nye rødgrønne kulturministeren, med en total pengesekk på over 20 milliarder kroner, påpeker itromsø-kommentator Egon Holstad. Journalisten er en kjent stemme fra Nord-norge.
Den tidligere konsertarrangøren og platebutikkeieren vil at NRK tvinges til å lage et ukentlig Tv-program som behandler musikk «som noe mer enn bare en fjollete konkurranse».
– Jeg skjønner at det fremstår som en syk tanke, men tanken er i alle fall fin, sier Holstad.
Han ønsker seg nye kluter inn på toppen av kulturpolitikken.
– Jeg foreslår at den som blir statsminister, ringer Christer Falck. Men han må vaere full. En full Christer Falck som kulturminister tror jeg er akkurat det Norge trenger. Det blir iallfall ikke kjedelig, sier Holstad.
Det er ikke sånn at vi kan fortsette som normalt den dagen alt er åpnet igjen. Vi er fortsatt i en krise.
Nosizwe Lise Baqwa, skuespiller
En full Christer Falck som kulturminister tror jeg er akkurat det Norge trenger. Det blir iallfall ikke kjedelig. Egon Holstad, kulturkommentator itromsø