Den som skal forstå Trygve Slagsvold Vedum, kan lytte til Sylvi Listhaug
Den som skal forstå Trygve Slagsvold Vedum, kan lytte til Sylvi Listhaug.
Det ble solid rødgrønt flertall. Det er ikke sikkert det blir en solid rødgrønn regjering. Det står ikke på Arbeiderpartiet. Det står ikke på SV heller. Det står på Senterpartiet.
Gjennom valgnatten holdt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fast på det han har sagt siden 2016. Sp vil ha en Ap/sp-basert regjering. Dagen derpå gjorde hans parlamentariske leder Marit Arnstad det samme i NRKS valgmorgen.
Hvorfor er det slik?
En del av forklaringen kan man få ved å lytte til Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug Frpfragøytilgrå. Gjennom valgnatten og tirsdag morgen har hun gjentatt noe Frp har messet om siden partiet gikk ut av regjering i januar 2020. Frp hadde fire lykkelige år i mindretallsregjering med Høyre. Så kom først Venstre og deretter Kristelig Folkeparti inn.
Da var det ikke så gøy lenger. Og Frp kalte regjeringen grå og konturløs.
Noen vil tenke at det var en fordel å få alle om bord. De fire partiene trengtes for å danne flertall. Var det ikke bedre å forhandle politikken ferdig bak lukkede dører i regjeringen?
Det var ikke det. Frp opplevde at partiets profil ble mindre skarp. Da Høyre og Frp satt i regjering alene, kunne de legge frem forslag og budsjetter med tydeligere stempel fra nettopp dem. Så kunne Venstre og KRF forhandle inn sitt etterpå. Men da var det i alle fall tydeligere hva Frp egentlig ønsket.
Når alt var ferdigforhandlet når det kom fra regjering, ble det hele mer tåkete.
Denne fremstillingen fra Frp er ganske forenklet. En viktig grunn til at partiet gjorde det godt i 2017 etter fire år i regjering, var flyktningkrisen i 2015. Men den har en kjerne av sannhet.
Dette handler også om posisjoner. Med flere partier i regjering ble det faerre statsrådsposter til Frp. Også det gjorde partiet mindre synlig. Og det fikk mindre makt. Det ligger mye makt i å styre et departement. Departementer er beslutningsmaskiner og verksteder for politikkutforming.
Slike vil maktsøkende partier kontrollere flest mulig av.
Mindretall? Helt normalt. Sps budskap de siste årene har inneholdt flere elementer.
Det første er at partiet vil ha en Ap/spregjering. Det andre er at Sp ikke er så opptatt av at det skal vaere en flertallsregjering. Mindretallsregjeringer er helt normalt i norsk politikk, slik også Sp-nestleder Ola Borten Moe gjentok overfor Adresseavisen valgnatten. Det tredje er at Sp ikke vil binde en slik regjering til partier utenfor regjeringen med en fast avtale, slik Venstre og KRF hadde med Høyre/frp-regjeringen i fire år.
Gjennom valgnatten har enkelte stemmer i Sp vaert ute for å si at partiet bør si ja til å ta med SV i regjering. En av dem er Liv Signe Navarsete, som var leder for et Sp med langt lavere oppslutning. En annen er veteranen Per Olaf Lundteigen. Men dette er ikke nye toner fra dem. Kjersti Toppe en tredje. Dette har de ment lenge.
Trolig kan Vedum styre dette ut fra den strategien han har bestemt seg for. Valget var en suksess for Sp. Resultatet ble ikke så ellevilt som målinger i vinter kunne tyde på. Men det er svaert godt. Det blir ingen oppvask i Sp, bare feiring.
Valgresultatet gir Sp god selvtillit inn i forhandlingene. Arbeiderpartiet er markert størst. Men Sp er større enn i den rødgrønne perioden fra 2005 til 2013. Og vesentlig større enn SV.
Et moment er i tillegg Rødt.
SV har fått et parti på sin venstre side. Sv-leder Audun Lysbakken bruker allerede en samlet styrket venstreside som argument for mer gjennomslag. Slikt får det til å grøsse i mange Sp-folk. For Vedum kan det bli et ekstra argument for å holde SV utenfor og heller forhandle med SV fra budsjett til budsjett og sak til sak på Stortinget.
Nå er alt forhandlinger. I innspurten av valgkampen har Vedum og Arnstad spilt ned poenget om at en regjering uten SV også vil kunne samarbeide med høyresiden. Samtidig gjentar Arnstad rovdyrpolitikk som en viktig sak for partiet. Der er avstanden betydelig kortere til Høyre og Frp enn til SV.
Arnstad sa at hun ikke ser for seg noen tilnaerming til de partiene som nå mister flertallet. Da blir SV en hovedsamarbeidspartner. Men ikke som del av regjeringen.
Dette er Sps utgangspunkt. Nå blir det sonderinger og forhandlinger. Alt som sies nå, er et ledd i det. Den eneste innrømmelsen Vedum har gjort, er at det ikke er ham, men Ap-leder Jonas Gahr Støre som blir statsminister.
Alt annet er forhandlingskort. Men noe er også strategiske vurderinger. Hva Vedum og Arnstad ser på som klokt for partiet med tanke på valget i 2025, blir ikke nødvendigvis gitt bort i en forhandling om hvor mange ynglende ulv og bjørn det skal vaere i landet.
Sp har hatt en plan og har holdt seg til den. Det kan tenkes at Vedum virkelig mener den er den rette.
Vedum vil vaere naer folk. Men ikke for naer Sv-folk.