– Den største krisen KRF har vaert i
Kjell Ingolf Ropstads parti gjorde et historisk dårlig valg. Flere Krf-topper beskriver en dramatisk og alvorlig situasjon.
Kristelig folkeparti landet på 3,8 prosents oppslutning i valget. Det er partiets dårligste resultat siden 1936.
Onsdag møtes sentralstyret for første gang etter valget.
Allerede nå går flere Krf-topper ut og varsler at noe må gjøres for å snu skuten.
Løsningen deres: Finne tilbake til sentrum.
– Veldig dramatisk situasjon.
Hans Fredrik Grøvan har vaert parlamentarisk leder i KRF siden tidligere leder Knut Arild Hareide trakk seg i 2019. Han sier til Aftenposten at partiet nå må se alvoret i situasjonen.
– Dette er en veldig dramatisk situasjon. Alvoret vil jeg understreke sterkt. For dette er den største krisen partiet har vaert i.
– Det kreves en stor jobb fremover for at vi skal styrke posisjonen vår. Vi må gå inn i dette arbeidet med fullt alvor.
Da KRF foreslo sitt veivalg i 2018, mente Grøvan partiet burde fortsette i opposisjon, fremfor å velge mellom å regjere med Frp eller Arbeiderpartiet.
Han vil likevel ikke si noe om hvorfor han tror KRF gjorde et så dårlig valg. Oppvasken vil han først ta internt i partiet.
– Vi må modernisere partiet.
Også Ida Lindtveit Røse mener det dårlige resultatet gjør at partiet nå må handle. Hun var partiets førstekandidat i Akershus og vikarierte i fjor som minister da Ropstad var i foreldrepermisjon.
– Det er et historisk dårlig resultat. Det betyr at vi må gjøre noe. Det ligger en erkjennelse i det, sier hun.
Røse mener partiet nå må diskutere politikk.
– Vi må modernisere partiet og vise hvor viktig det er med et kristendemokratisk parti i Norge. Det skal vi gjøre de neste årene, sier hun.
Røse mener partiet må vaere tydelig i kjernesakene. Hun trekker spesielt frem familiepolitikken.
– Vi kommer til å få en rød regjering som ønsker at familiene skal legge livene opp fullt og helt etter arbeidslinjen. KRF ønsker å gi dem fleksibilitet. Mange kommer til å kjenne på det, sier Røse.
Hun trekker også frem eldreomsorg og internasjonal solidaritet.
– Jeg vil også peke på hvordan vi bygger samfunnet. Venstresiden snakker om mer stat, høyresiden vil ha mer privat. Vi løfter frem frivilligheten og vil bygge samfunnet nedenfra.
– Peker du ikke nå på det som allerede er kjernesakene deres?
– Det er sakene vi har bygget denne valgkampen på. Det tar tid å bygge profil og sakseierskap.
Regjeringsslitasje påvirket.
Leder av ungdomspartiet KRFU, Edel-marie Haukland, sier det er klart at regjeringsdeltagelsen har påvirket oppslutningen, men at partiet har klart seg veldig bra til tross for regjeringsslitasjen.
– Regjeringsslitasje er ikke et nytt fenomen, spesielt for små partier.
Hun er likevel ikke enig i at det var feil å gå inn i regjering.
– Jeg er fornøyd med alt vi har fått til og veldig takknemlig for tiden vi fikk der. Da vi gikk inn i regjering med Høyre, var det fordi vi ønsket å trekke regjeringen mot sentrum. Nå skal vi bygge laget fremover og snakke om vår egen primaerpolitikk i enda større grad, sier hun.
– Har dere tapt på å samarbeide med Frp?
– Vi har fått gjennomslag for 3000 kvoteflyktninger og mer penger til bistand i regjering med Frp. Noen vil kalle det mirakuløst, sier hun.
Nå mener Haukland det er på tide å rendyrke det kristendemokratiske sentrumsprosjektet til KRF.
De tre stortingsrepresentantene som kommer inn fra KRF, Dag Inge Ulstein, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, sto på hver sin side i veivalget i 2018.
Haukland mener partiet likevel vil klare å stå samlet fremover.
– Alle tre er kristendemokrater. Alle tre er sentrumspolitikere. Det er det vi kommer til å rendyrke.
– Milepael med negativt fortegn.
Øyvind Håbrekke var partiets førstekandidat i Trøndelag.
– Valget var en milepael med negativt fortegn, sier mannen som til daglig jobber i den kristne tankesmien Skaperkraft.
– Når man har gått på en sånn smell, så er det mange krefter som vil dra i partiet og legge opp til en desperat strategi for å komme over sperregrensen. Da må vi ha langlysene på og holde stø kurs, sier Håbrekke.
Han mener partiet bør fortsette å vaere det han kaller en verdikonservativ og moderat stemme i sentrum av norsk politikk.
– Har dere ikke nå holdt stø kurs over lang tid, men uten å lykkes?
– Vi har ikke lykkes med å nå ut bredt. Det forteller jo valgresultatet. Vi må jobbe med det, men det løses ikke ved å finne opp KRF på nytt, sier han.
– Hvor skal de nye velgerne komme fra?
– Jeg er ikke så opptatt av kategorier og grupperinger. Vi må fokusere på politikken og ideene. Velgerne kan komme fra bedehuset eller pubene hvis de er enige med oss. Samfunnet er mer individualistisk orientert i dag.