Vi risikerer amerikanske tilstander, der mange alvorlig psykisk syke fengsles eller lever på gaten
De siste åtte årene har vaert preget av store ord og stadige gjentagelser om sterk satsing på rus-og psykisk helse-feltet. Til tross for dette har vi hatt en regjering som ikke har klart å bedre behandlingen for personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Vi har større forhåpninger til den nye helseministeren.
Vi har hatt en minister som aldri klarte å oppfylle sin egen «gylne regel»: at rus og psykisk helse skal øke mer enn de andre helseområdene. En minister som har tvilt på fagfolks kompetanse og intensjoner, og som har ignorert viktig forskning og innført tiltak uten evidens på bekostning av godt dokumenterte metoder.
Vi håper Ingvild Kjerkol (Ap) tar tak i utfordringene som rusavhengighet og psykisk helse står overfor.
Skrive ut raskest mulig. Sykehusbehandling er dyr behandling. Skal man spare, er det fristende å kutte antall senger. Også innen rus og avhengighet og psykisk helse.
De siste 20 årene er antall senger i psykisk helsevern halvert. På tvers av klare faglige råd. Vi må hindre videre nedbygging. Vi kan havne i amerikanske tilstander, der mange med alvorlige psykiske lidelser sitter i fengsel eller lever på gaten.
Faerre sengeplasser har gitt dramatisk kortere liggetid. Høres ut som en fordel, men kort behandling er sjelden optimal behandling. God behandling av avhengighet eller psykiske problemer tar tid. Ofte lang tid. Vi skal ikke bare dempe symptomer.
Tilfriskning krever relasjon, stabilitet og rom for endring. God behandling hindrer tilbakefall og forebygger reinnleggelser. Alt dette forsvinner når det som gjelder er å skrive ut pasienten raskest mulig.
Pasientens helsetjeneste. «Pasientens helsetjeneste» har vaert den blå regjeringens motto. At pasienter har fått en sterkere stemme, er viktig for utviklingen av både gode helsetjenester og god behandling.
Men brukerstemmene er ikke alltid representative. I slike tilfeller har fagfolk, med utdannelse og erfaring, en viktig rolle for å sikre at tiltak som igangsettes, gavner hele spekteret av pasienter, også dem som ikke har noen stemme.
Mange behandlere har opplevd at «pasientens helsetjeneste» er blitt satt opp som en motsetning til deres ønsker og intensjoner. De opplever at det er blitt satt spørsmålstegn ved deres brennende engasjement.
Vi vet at alle gode behandlere har pasienten i fokus. «Pasientens helsetjeneste» har vaert og er vårt felles mål, noe vi jobber sammen om å få til. Vi har mye klinisk og forskningsmessig kunnskap om hvordan vi skal skape pasientens helsetjeneste.
Slik kunnskap må oppsøkes og verdsettes. Når behandlere får anledning til å arbeide med det de er utdannet til på en optimal måte, er pasientene også mer fornøyd med behandlingen.
Effektiv behandling. En av de største utfordringene i våre fagfelt er at vi stadig ser politisk vedtatt behandling som ikke virker.
Den forrige regjeringen innførte flere behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon.
Med de sparsomme midlene fagfeltene fortsatt kommer til å motta, må vi bruke pengene på behandling som er effektiv. Likevel påla den tidligere helseministeren helseforetakene å innføre behandlinger med liten eller ingen dokumentasjon. Ofte på bekostning av tiltak som er godt undersøkte.
I rus- og psykisk helse-feltet har vi en rekke godt undersøkte behandlingstilnaerminger som reduserer plagsomme symptomer, bedrer funksjonsevnen og bedrer livskvaliteten for den som er rammet. Mange av disse godt dokumenterte metodene blir ikke tatt i bruk.
Dette skyldes sparsomme bevilgninger til feltene. I en tidshorisont som er lengre enn de årlige budsjettene, vil det å ta i bruk effektive metoder spare samfunnet for store utgifter. Og det vil spare personene som er rammet og deres naermeste for mye lidelse.
❝ Vi trenger en helseminister som genuint kjemper for rus- og psykisk helsefeltet
Tvilsomme tiltak. Fritt behandlingsvalg er ikke i seg selv en privatisering av helseve