De unge må i arbeid

Vår selvfølelse, rikdom og velferd er knyttet til verdien av vårt arbeid. Høy og stabil sysselsetting er også viktig for inntektsfordelingen. Det blir faerre fattige jo flere som har inntekt av eget arbeid.

Tradisjonelt har sysselsettingen i Norge vaert høyere enn i de aller fleste europeiske land. Men før pandemien snudde alt på hodet, hadde flere land gått forbi Norge, målt i andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder – blant dem Sverige og Tyskland. Mye tydet på at arbeidsmarkedet vårt ikke virker like godt som før.

Selv når vi ikke regner med sykepenger, mottar hver åttende innbygger i alderen 20–64 år såkalte helserelaterte ytelser – i hovedsak uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP).

Offentlige trygdeytelser. Den samlede andelen på offentlige trygdeytelser er vesentlig lavere i Sverige, og yrkesdeltakingen og sysselsettingen har vaert høyere. Ulike faser i gjenåpningen gjør det akkurat nå vanskelig å sammenligne på tvers av land.

Men selv med en kraftig oppgang i sysselsettingen etter gjenåpningen de siste månedene, er andelen sysselsatte i Norge fortsatt lavere enn den var i Sverige før pandemien. I et bredt perspektiv er det altså misvisende å si at arbeidsledigheten er høyere i Sverige enn i Norge.

Mer presist har Sverige – i forhold til samlet befolkning i yrkesaktiv alder – hatt flere aktive arbeidssøkere uten arbeid, men også flere sysselsatte.

Fare for varig utestengelse. En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet.

Når vi ser bort fra personer under utdanning, falt gjennomsnittsalderen blant dem som ikke var sysselsatt, med over to år i tiåret mellom 2008 og 2018. Saerlig unge uten fullført videregående skole har vaert utsatt.

Frafallet er høyest blant dem som velger yrkesfaglig opplaering. Bare rundt to tredjedeler av dem som begynte på yrkesfag i 2013, hadde fullført innen fem år.

En viktig årsak var at mange elever ikke hadde fått laereplass. Ved utgangen av 2019 sto 6000 elever uten laerlingeplass.

Økt risiko. Pandemien har økt risikoen. I gruppen mellom 20 og 29 år var langtidsledigheten over dobbelt så høy i august 2021 som i januar 2020. Til tross for gjenåpningen er det fortsatt mange langtidsledige.

Det er samtidig grunn til å tro at flere har latt vaere å melde seg i arbeidsmarkedet, fordi sjansen til å få arbeid med akseptabel avlønning har vaert så liten.

Myndighetene har, forståelig nok, prioritert tiltak som kan avhjelpe de mest akutte problemene under nedstengningen av samfunnet. Det kan se annerledes ut nå.

Få de unge tilbake. Følgende tiltak kan vaere aktuelle:

→ Fjern arbeidsgiveravgiften for alle nye laerlinger. Dette kan eventuelt suppleres med økte lønnstilskudd og bør også vurderes for unge som ikke har tidligere arbeidsinntekt, herunder tidligere permitterte.

→ Øk lønnstilskuddene til laerlingeplasser til det blir nok plasser og køen av søkere kan avvikles. Øk tilskuddene til praksisplasser for dem som ikke kan få laerlingeplass.

→ Oppgrader yrkesfaglig opplaering, så flere fullfører.

→ Følg opp alle som faller ut av utdanningssystemet, med tilbud om tiltak også for dem som ikke melder seg hos Nav. Dette forutsetter sterkere samordning av tiltakene mellom videregående skoler, fylkeskommuner og Nav, slik det også er lagt opp til i Hurdalsplattformen.

→ Gradér offentlige velferdsytelser som AAP og sykepenger etter arbeidsinntekt, så det er mulig å kombinere offentlige ytelser med deltidsarbeid, slik det også er lagt opp til i Hurdalsplattformen. Ytelsene bør betinges av at de det gjelder, må akseptere tilbud om fast arbeid når de får det.

→ Vurder aldersgrenser i lover og regelog avtaleverk, slik at det blir lettere å få arbeid uten å ha fullført videregående skole. Der det er aktuelt, bør laveste tillatte alder for arbeidstagere settes ned fra 18 til 16 år.

Så lenge tiltakene virker effektivt, vil de gi vesentlig lavere kostnader for staten, den enkelte og samfunnet enn alternativet: at en del av dagens unge voksne blir gående ledig og blir avhengig av offentlige ytelser.

Dagens situasjon i arbeidsmarkedet, med mangel på arbeidskraft i mange naeringer, gir en mulighet til å få utsatte unge tilbake i arbeidslivet på varig basis.

Det kan bli lenge til neste gang. De unge må i arbeid.

❝ En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet