Det er ikke mangel på kraft som gir høye strømpriser
Strømpriser og strømkabler har vaert heftig debattert i det siste. Mange klager på høye priser og eksport. Noen politikere ønsker lavere pris, andre snakker om bostøtte eller redusert nettleie.
Statnett tåkelegger og kommer med halvsannheter om «flaskehalser». De forteller om 3 øre dyrere strøm med kabel til England, og at vi fremover må vente likere priser som de har ellers i Europa. Og det kan bli fryktelig dyrt til vinteren.
Konsekvensen av Acer og Norges medlemskap i det europeiske strømmarkedet blir ikke nevnt med et ord, og hele debatten blir meningsløs.
Statnett styrer strømprisen. Norge er delt opp i 5 pris-soner. I sør har prisen gjennom hele året vaert mer enn det dobbelte av prisen i Midt-norge. I utgangspunktet burde det vaere flyt av strøm mellom ulike soner slik at prisforskjeller jevnes ut.
Slik er det ikke.
Hvert sone er et egnet marked. Statnett styrer strømmen som beveger seg mellom ulike soner, og hvor mye som selges ut av Norge. En strømleverandør må kjøpe og levere strøm i én og samme sone. Siden Statnett indirekte påvirker hvor mye strøm som er til salgs i en pris-sone ved å styre strømmen mellom sonene, styrer de også prisnivået.
I debatter skylder Statnett på «flaskehalser» i nettet for å forklare prisforskjellen mellom nord og sør. Overføringskapasiteten mellom Midt-norge og Sør-norge er 1000MW. Gjennom hele året har Statnett i snitt brukt kun 30–40 prosent av kapasiteten.
Det er ingen grunn til at Sør-norge over tid har hatt dobbelt så høye strømpriser som i nord. På samme tid i fjor var prisen ganske lik i sør og nord.
Prisforskjellen mellom sør og nord er bestemt av Statnett, der pris er et «verktøy» for å regulere forbruk. Samtidig gir prisforskjellen store inntekter for Statnett. De får hele prisdifferansen for all strøm som overføres fra Midt-norge til Sør-norge, altså «flaskehalsinntekter».
Høye priser i Sør-norge. Fyllingsgraden for vannmagasinene i Norge var i uke 41 67 prosent, langt under normalen. I vest og sør er den vesentlig lavere.
Statnett melder om «stram» kraftsituasjon i vest og sør. Videre at «landene som er tilknyttet Sør-norge, har de siste månedene hatt høyere kraftpriser, og dette har medført at eksporten er opprettholdt til tross for lav fyllingsgrad». (...) «Det er viktig for forsyningssikkerheten inn i vinteren at det er god tilgjengelighet på utvekslingskapasitet innad i Norge og mellom Norge og andre land.»
Logikken til Statnett er å fortsette og tømme magasinene i sør og vest uten tanke på fyllingsgrad. Strøm kan kjøpes tilbake senere i vinter når magasinene er «tomme». Men til hvilken pris?
Da vi allerede i sommer visste at vi lå under normalen med nedbør, burde vi selvfølgelig stoppet all strømeksport. Vi hadde da gått vinteren i møte med en «robust» kraftsituasjon for hele landet uten behov
«Fri flyt» av strøm. Statnett må forholde seg til Acers regelverk. Tanken om fri flyt av strøm i Europa for å utnytte variasjoner i vind er god. Uten fri flyt i Europa vil mye vindkraft bli sløst bort.
Den samme frie flyten skal jevne ut prisforskjeller. Bra for Europa, men ikke for Norge. Med Acer og fri flyt kan vi ikke lenger velge når vi skal selge strøm.
Fremover er det tvilsomt om vi kan bestemme vår egen strømpris. I lang tid har vi hatt avtale med Danmark om strømutveksling. Vi tar imot overskuddsvindkraft og reduserer egen vannkraft hvis det blåser mye, og gir tilbake når det blåser mindre.
Med enda flere kabler betyr «fri flyt» mye salg av strøm.
❝ Med Acer og fri flyt kan vi ikke lenger velge når vi skal selge strøm
Bremser omstilling. Norge er ikke avhengig av «medlemskap» i Acer for å hjelpe naboland med variasjon i vindkraft eller selge overskuddskraft.
Det er Europa som trenger oss og ikke omvendt. Her er det avtaler som må reforhandles. Det er fint med god leveringssikkerhet i form av strømkabler som også kan brukes til å selge norsk overskuddsstrøm, men medlemskapet trenger vi ikke.
Strømmen som nå går til England og Tyskland, er definitivt ikke overskuddsstrøm. Uten «Acer» blir prisnivået kun påvirket hvis vi må importere strøm.
Forvaltes norsk kraft riktig, behøver vi ikke import.
Norge får ikke mer overskuddsstrøm med Acer, det gir bare høyere strømpris. Høy strømpris bremser omstilling i det grønne skiftet og reduserer investeringer i grønn industri.
Norsk vannkraftproduksjon vil alltid vaere rimeligere enn europeisk kraftproduksjon. Uten Acer har norsk industri en konkurransefordel, og vi vil tiltrekke oss ny grønn kraftkrevende industri som hydrogenproduksjon og batteriproduksjon.
Politikerne må våkne. De fleste avtaler har gjerne fordeler og ulemper. Hva er fordelen for Norge med Acer? Nylig spurte NRK ledende politikere om hvordan avhjelpe høye strømpriser. Svaret var å søke bostøtte. For å unngå høye priser på lengre sikt, var svarene å bygge ut mer nett og mer kraftproduksjon.
Selvfølgelig må vi bygge ut mer kraft og nett i det «grønne skiftet», men det er ikke mangel på kraft og nett som gir høye priser.
De samme politikerne kan umulig ha fått med seg hvordan Statnett unngår å jevne ut prisforskjeller og at Statnett selger strømmen vi trenger til vinteren.
Med Statnett og føringer fra Acer er det ingen målsetning om billigere strøm, uavhengig av mengden strøm som bygges ut. I stedet opplyser Statnett at vi må vente tilnaerming til europeiske strømpriser.
Politikerne må våkne og skjønne hva tilslutningen til EUS energibyrå Acer innebaerer.
Statnett må få føringer for hvordan forvalte norske strøm og styre strømnettet. Senterpartiet er imot Acer og gikk til valg på lavere strømpris. Det blir spennende å se om de har glemt valgløftet etter å ha flyttet inn i regjeringslokalene.