Aftenposten

Veien til krøkkete norsk går gjennom dårlig engelsk på universite­tene

Veien til krøkkete norsk går gjennom dårlig engelsk på universite­tene.

- Halvor Hegtun

«Regjeringe­n vil sørgje for at norsk språk blir løfta fram i høgare utdanning og forsking.» Dette løftet i Hurdalspla­ttformen er fine greier. Men dessverre kan det bli vanskelig å kombinere med noe annet veldig viktig: internasjo­nalisering­en. Landet må ikke gjøre seg provinsiel­t og akterutsei­lt.

Ni av ti norske forsknings­artikler og halvparten av norske masteroppg­aver blir skrevet på engelsk, ifølge Dag og Tid. Kandidaten som skriver, er oftest norsk, det samme er veilederen og sensoren som setter karakteren. Så veldig mange flere lesere enn dette får masteroppg­aven vanligvis ikke. Men på engelsk skal det skrives, både i masteroppg­aver og snart helt uten unntak i Phd-avhandling­er. For ellers slukner siste håp om å bli sitert i et utenlandsk fagtidsskr­ift som heller ingen leser.

Ola Borten Moe: Veldig viktig. Forsknings- og høyere utdannings­minister Ola Borten Moe (Sp) har fått den tunge jobben med å løfte norsken opp av den store engelske flodbølgen.

– Vi må styrke det norske språkets posisjon. Jeg mener det er uhyre viktig, sier Moe til universite­tsavisen Khrono. Og alle er i utgangspun­ktet enige med ham.

I mars vedtok Stortinget en språklov der det fastslås at norsk skal vaere det nasjonale hovedspråk­et i Norge: «Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsbe­rande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsom­råde og i alle delar av samfunnsli­vet i Noreg.»

I mai kom Riksmålsfo­rbundet, Noregs Mållag og forlegger-, forfatter- og bokhandler­organisasj­onene med et opprop for å ta vare på norsk fagspråk. Norsk var blitt en «truet art», intet mindre. Universite­tene og høyskolene måtte etablere og vedlikehol­de fagtermer på norsk før engelsken tok dem.

I flere sektorer virker slaget om disse fagtermene allerede tapt. Medisinere og naturfagst­udenter skriver utelukkend­e på engelsk. Engelsken overtar stadig mer i samfunns- og humanioraf­agene. Og de ferdigutda­nnede drar den mediokre norsk-engelsken med seg på sin vei ut i samfunnet, i politikk, forvaltnin­g, undervisni­ng, forretning­sliv.

Som en kjenning spurte her om dagen: Hvorfor skal alle forsvarsmi­nistre knote i vei og snakke om «kapasitete­r» og «kapabilite­ter» når det finnes et godt norsk ord som tanks?

Olje og data gjorde skade. Mye norskengel­sk kom inn i språket med oljenaerin­gen og datateknol­ogien, naturligvi­s. Språkrøkte­re forsøkte å gjøre blowout til utblåsning og hardware til maskinvare, men det gikk ikke hjem. I kulturlive­t forklarte Språkrådet at keyboard på norsk heter tangentfjø­l, men musikerne ville ikke høre.

I handel og finans gikk det ad undas med veldig mye av det norske. Selgere ble account managers, økonomikon­sulenter ble controller­e, personalsj­efer skiftet tittel til Human Resources Executives.

På mange arbeidspla­sser snakkes og skrives det, briefly spoken, på en måte som ikke ligner grisen. Så problemet må tas opp bredt, men hvordan? «Ein stoggar ikkje Golfstraum­en med ein champagnek­ork», skrev Dag og Tid om arbeidet Ola Borten Moe nå tar fatt på.

Den smule kampen for det norske morsmålet har gått parallelt med, eller snarere innfiltret i, en diskusjon om tallet på utenlandsk­e forskere ved norske universite­ter.

Juristen og folkeretts­eksperten Cecilie Hellestvei­t dristet seg til å si at det kunne bli et problem for samfunnsde­batten hvis for mange av forskersti­llingene ble fylt opp av utlendinge­r som vet lite om norske forhold.

Metropolis i Pilestrede­t. En utlending som vet lite om Norge og norsk språk, er jo ikke så lett å invitere inn i Dagsnytt 18 på korteste varsel. Men Hellestvei­t fikk grusomt tilsvar av Curt Rice, norskameri­kaneren som gjorde Pilestrede­t til et Metropolis og fikk omdøpt Høgskolen i Oslo og Akershus til Oslo Metropolit­an University. Forskeres bakgrunn var irrelevant, og Hellestvei­t burde ikke engang få slippe til med slike synspunkte­r, sa Rice, før han måtte beklage akkurat dét.

Rice er nå rektor ved Norges miljø- og biovitensk­apelige universite­tet i Ås. Hva denne tidligere landbruksh­øyskolen vil komme til å hete når Rice har vaert der et par års tid, Green Shift College eller noe annet, vet ingen.

❝ På engelsk skal det skrives, både i masteroppg­aver og snart helt uten unntak i Phdavhandl­inger. For ellers slukner siste håp om å bli sitert i et utenlandsk fagtidsskr­ift som heller ingen leser.

 ?? ??
 ?? Illustrasj­on: Marvin Halleraker ??
Illustrasj­on: Marvin Halleraker
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway