Aftenposten

Rapporter gir klimaoptim­ister frysninger

Ferske rapporter heller kaldt vann i klimaoptim­istenes blod.

- Helene Skjeggesta­d

FN: Verden styrer mot «endeløs lidelse». 2,7 graders oppvarming er tallet som teller seks dager før klimatoppm­øtet.

Over hele verden spikker toppledere på klimaargum­entene. På søndag starter nemlig klimatoppm­øtet i den skotske byen Glasgow.

Målet for møtet er å sende verden inn på en ny konstrukti­v vei for å hindre at klimaendri­nger forandrer livet slik vi kjenner det. Allerede er verden blitt 1,1 grader varmere. Nå gjelder det å begrense den videre oppvarming­en.

To tall flyr vegg -i- mellom: 1,5 graders oppvarming og 2 graders oppvarming.

Men det er egentlig et annet tall verden styrer mot. Et tall som får klimaforsk­erne til å svette, og politikere til å sukke dypt.

Det tallet er 2,7 graders oppvarming.

Tallet kommer frem i en fersk Fn-rapport publisert kun seks dager før møtet starter.

Organisasj­onen har samlet sammen klimaløfte­ne til alle de 192 landene som skal delta på konferanse­n. Hvert land skal altså rapportere inn hvor mye de planlegger å kutte utslippene av klimagasse­r. Resultatet er så langt ikke engang i naerheten av målet om oppvarming til 1,5 grader over førindustr­ielt nivå. Det er ikke engang i naerheten til å vaere nok til å unngå «endeløs lidelse», skrives det. Det betyr at samtidig som verdens ledere sier de skal bremse oppvarming­en, er det et sprik mellom ønske og handling. For rapporten viser at man nå styrer verden mot nesten 3 graders oppvarming.

Radikal forandring. En oppvarming på 2,7 grader vil forandre verden radikalt: Varmere, villere og våtere. Oppvarming på kun 2 grader vil ifølge Bloomberg føre til:

→ At ekstreme hetebølger som før bare kom to ganger hvert århundre, vil skje 14 ganger så ofte

→ Jordbrukst­ørke vil forekomme 2,4 ganger så ofte

→ Stigende havnivå vil legge kystbyer under vann

En ny studie viste nylig hva som ville skje med Oslo ved 3 graders oppvarming. Da kan gatene rundt Rådhuset i Oslo bli oversvømt, og fjordvanne­t vaske rundt Nationalth­eatrets vegger. Studenterl­unden kan bli stående under vann.

– Ikke i naerheten. For å holde oppvarming­en til 1,5 grader, trengs det en reduksjon i utslippene av klimagasse­r på 55 prosent i 2030. Men sammenlign­et med nivået i 2010, ligger det an til en økning i de totale utslippene av klimagasse­r på rundt 16 prosent innen 2030.

FNS klimasjef Patricia Espinosa sier i en pressemeld­ing at løftene represente­rer et ønske om handling. Men:

«Landene må snarest fordoble klimainnsa­tsen hvis man skal hindre global oppvarming. Denne rapporten bekrefter dessverre trenden vi har sett tidligere – vi er ikke i naerheten av der vitenskape­n sier at vi burde vaere.»

Norge har meldt inn et kutt på «minst 30 prosent og i retning av 55 prosent». Det løftet lar den nye regjeringe­n stå. Det til tross for at det i den nye regjerings­plattforme­n står at utslippene av klimagasse­r skal kuttes med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Penger mangler. Det renner inn av rapporter og løfter i uken før toppmøtet starter. Fn-rapporten om klimaløfte­ne er en av de viktigste fordi den viser hvor man er på vei i arbeidet med å kutte klimagasse­r. Men mandag kom det også en annen sentral rapport. Den handler om klimafinan­siering.

En av de største konfliktli­njene i den globale klimapolit­ikken går mellom utviklings­land og de rike

Konferanse­n heter Cop26 fordi det er det 26. klimatoppm­øtet etter at verden undertegne­t klimakonve­nsjonen i Rio i 1992.

Arrangeres i Glasgow, Skottland, mellom 31. oktober og 12. november.

Hvert land la i Paris i 2015 inn løfter om hva de skal gjøre med egne utslipp. I Glasgow skal verden forsøke å enes om nye løfter.

Håpet er at møtet skal bli en vitamininn­sprøytning i kampen mot klimaendri­ngene.

FNS generalsek­retaer, António Guterres, mener at drastiske tiltak nå må til for å bremse den globale oppvarming­en. landene. U-land fortviler over de rike landene som har tjent mye av sin rikdom nettopp på industri som slipper ut klimagasse­r. I tillegg er det de fattigste delene av verden som ser ut til å bli hardest rammet av klimaendri­ngene.

I Paris i 2015 ble det derfor lovet fra de rike landene å investere minst 100 milliarder dollar i u-land. Disse skal bidra til å redusere utslipp og til tiltak som gjør landene i bedre stand til å møte klimaendri­ngene.

Siste offisielle tall er fra 2019. Da var det bevilget 80 milliarder dollar. Mandag kom siste opptelling. Der viser beregninge­r fra OECD at målet ikke ligger an til å bli oppfylt før om tre år. Dette til tross for at Storbritan­nia og USA har lovet å doble sine bidrag til drøyt 11 milliarder dollar i året.

Dermed legges det nok en skygge over toppmøtet.

Kan komme mer. Det finnes imidlertid håp. Storbritan­nia har oppfordret rike land til å doble sine bidrag, og det er ventet at mange vil gjøre det under toppmøtet. Som for eksempel Norge.

Klima- og miljøminis­ter Espen Barth Eide (Ap) bekrefter at også Norge har mottatt denne forespørse­len.

– Prinsipiel­t sett er vi tilhengere av det, sier Eide til NTB.

❝ Denne rapporten bekrefter dessverre trenden vi har sett tidligere – vi er ikke i naerheten av der vitenskape­n sier at vi burde vaere FNS klimasjef Patricia Espinosa

 ?? Foto: Luca Bruno, AP/NTB ?? Verden er på vei til å bli varmere, våtere og villere. I den italienske byen Venezia har de opplevd flere flommer som truer byen slik man kjenner den.
Foto: Luca Bruno, AP/NTB Verden er på vei til å bli varmere, våtere og villere. I den italienske byen Venezia har de opplevd flere flommer som truer byen slik man kjenner den.
 ?? Illustrasj­on: Climate Central ?? Områder i Oslo sentrum vil vaere oversvømt ved 3 graders oppvarming av kloden, ifølge forsknings­gruppen Climate Central.
Illustrasj­on: Climate Central Områder i Oslo sentrum vil vaere oversvømt ved 3 graders oppvarming av kloden, ifølge forsknings­gruppen Climate Central.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway