Alvorlig tilbakeslag for Sudan

De siste årene har Sudan vaert en relativ suksess. Våren 2019 ble diktator Omar al-bashir avsatt av haeren etter måneder med store, folkelige protester. Han hadde da styrt det store ørkenlandet med jernhånd i nesten 30 år.

Først overtok en junta som skulle styre i påvente av et fritt valg. Denne ble møtt av nye protester i gatene. Demonstrantene krevde sivilt styre. Haeren svarte med harde midler. 3. juni 2019 ble 127 drept da haeren tok seg inn i en demonstrantleir.

Meglere fra Den afrikanske union (AU) og nabolandet Etiopia hjalp så partene å forhandle frem et kompromiss i 2020. Haeren og sivile skulle dele makten i tre år. Så skulle det komme et fritt valg.

Et antall strenge islamske lover ble avskaffet. Det kom en fredsavtale mellom sentralregjeringen og opprørsgrupper. USA tok Sudan av listen over land som «støtter terrorisme». Forhandlingene om medlemskap for Sudan i Verdens handelsorganisasjon (WTO) kom i gang igjen.

Likevel forble situasjonen urolig. Folket er dessuten splittet. Ikke alle vil ha demokratisk valgte, sivile ledere.

Mest konkret har det den senere tid vaert misnøye med statsminister Abdalla Hamdoks økonomiske innstramninger.

Mandag kom militaerkuppet. General Abdel Fattah al-burhan har tatt all makt. Hamdok og andre sivile ledere er arrestert. Et selsomt trekk ved situasjonen er at al-burhan begår kupp mot et styre han selv hele tiden har vaert den øverste leder for.

I gatene feirer noen, mens andre protesterer. Tirsdag ble det oppfordret til generalstreik. Sudans legeforening varsler at legene fremover kun vil gi akutt hjelp.

Sudans tidligere leder Omar al-bashir ble i 2019 kjent skyldig i korrupsjon og dømt til to års husarrest. Han er dessuten anklaget for krigsforbrytelser i Darfur, men ennå ikke utlevert til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Det siste forsterker usikkerheten i situasjonen nå. Tilhengere av den tidligere presidenten skal ha stått bak et kuppforsøk i september.

USA, EU, FN og det meste av verden ellers har fordømt kuppet. Tirsdag var kuppet tema for FNS sikkerhetsråd. Foreløpig er det uklart hva verden kan gjøre, bortsett fra å straffe regimet økonomisk. USA holder tilbake 700 millioner dollar i planlagt økonomisk støtte.

Det eneste håpet om en endring til det bedre ligger i kuppmakernes løfte om at valget i 2023 skal holdes som planlagt.

❝ Det eneste håpet om en endring til det bedre ligger i kuppmakernes løfte om at valget i 2023 skal holdes som planlagt