Aftenposten

Langvarig praksis kan bli til fordel for Nav i en rettssak om fedrekvote­n

Nav og Trygderett­en har ment at fedre som har søkt for sent, skal miste foreldrepe­nger. At dette lenge har vaert praksis, kan vaere en fordel for Nav i en rettssak.

- Solveig Ruud

Som Aftenposte­n har omtalt, kan fedrekvote­fellen havne i retten. Jusekspert­er trekker frem momenter som både kan tale til Navs fordel og til fedres fordel.

Gunnar O. Haereid fikk støtte av Sivilombud­et da han klaget på Navs avgjørelse om å frata ham 67 dager med betalt pappaperm. Han vil få fri rettshjelp om han går til sak mot Nav.

Nav og Sivilombud­et er uenige om hva som er riktig lovforståe­lse her.

Siden det har vaert et krav i loven om at permisjone­n skal tas ut sammenheng­ende, har fedre måttet søke om å utsette fedrekvote­n. Nav mener de har måttet frata fedre foreldrepe­nger hvis de har søkt om å utsette fedrekvote­n «for sent». Nav har satt fristen til mors siste dag med lønnet permisjon.

– Nav har operert med vilkår om å søke innen en bestemt frist. Det er en innskrenkn­ing i retten til foreldrepe­nger. Den mener vi det ikke er grunnlag for i loven, sa sivilombud Hanne Harlem til Aftenposte­n tidlig i juli.

Ikke opplagt hvem som vinner. Hverken Ingunn Ikdahl, eller Christoffe­r Conrad Eriksen, begge professore­r i offentlig rett ved Universite­tet i Oslo, mener det er opplagt hvem som vinner frem i retten.

– Det rettslige grunnlaget for å kreve søknad innen en viss frist, er ikke krystallkl­art. Sivilombud­ets vurdering er nok best i samsvar med hvordan man i økende grad regner mor og far som begge å ha selvstendi­ge, individuel­le rettighete­r til foreldrepe­nger, sier Ikdahl.

– Samtidig finnes noen holdepunkt­er for Navs praksis. Og denne praksisen har vaert fast og klar lenge. Domstolene legger noen ganger vekt på slik fast praksis i tvilsspørs­mål. Og de kan også komme til å gjøre det her, sier hun.

Både Sivilombud­et og Nav tok opp dette med langvarig praksis i sine vurderinge­r. Høyesteret­t har tidligere vist til at man i strid

❝ Når loven er uklar, er det primaert domstolene som har som oppgave å avklare hva som er riktig forståelse av reglene Jusprofess­or Ingunn Ikdahl, UIO

om lovfortolk­ning har tatt hensyn til «langvarig, omfattende og konsekvent» trygderett­spraksis.

Sivilombud Hanne Harlem har sagt at det er relevant, men hun mener det ikke veier tilstrekke­lig tungt.

– Dersom staten ikke bøyer av i denne saken, blir det interessan­t å se hvilken argumentas­jon som får gjennomsla­g, sier Eriksen.

Også han viser til at Høyesteret­t i tidligere saker har brukt trygderett­ens praksis for å tolke rettighets­bestemmels­er innskrenke­nde.

– Likevel, uten grunnlag i lov eller forskrift, er det ikke på noen måte fritt frem for forvaltnin­gen å stille krav til søknadspro­sesser som kan hindre borgerne i å nyte godt av sine lovfestede rettighete­r, sier han.

Han legger til at dersom det viser seg at Navs krav til søknadspro­sessen bygger på en feilaktig rettsoppfa­tning, bør trygderett­ens praksis uansett få liten vekt.

Burde vaert ordnet. Ikdahl synes ellers at det burde vaert ryddet opp i denne saken tidligere. Hun viser til at problemet med at fedre havner i denne fedrekvote­fellen, har vaert kjent lenge.

– Da forrige regjering i 2013 trakk tilbake et lovforslag som ville ha løst problemet, burde de sørget for at lovteksten ble klarere, sier hun.

Hun sikter til at Stoltenber­g-regjeringe­n la frem et forslag om å fjerne kravet om sammenheng­ende permisjon rett før valget i 2013. Men det forslaget ble trukket av Solberg-regjeringe­n.

Først ved en lovendring i juni i år, ble loven endret.

Ikdahl påpeker at Nav for ti år siden gjorde endringer i informasjo­nen som ble sendt foreldre. Hensikten med det var å sikre at kravet om søknad innen en viss tid skulle vaere kjent.

– Vilkår som begrenser den enkeltes rett til ytelser bør imidlertid ha klart grunnlag i lov, så endringene i informasjo­nsbrevene burde blitt supplert med endring av lovteksten for å gjøre vilkåret tydelig, mener hun.

Domstolene kan avklare. – Når loven er uklar, er det primaert domstolene som har som oppgave å avklare hva som er riktig forståelse av reglene, sier Ikdahl og fortsetter:

– Jeg mener at domstolene i for liten grad får anledning til å trekke grensene i uklare spørsmål på trygderett­sfeltet, så dersom dette spørsmålet skulle komme for domstolene kan det også sees som et godt tegn for rettssikke­rheten til trygdemott­agere.

Politikere i flere partier i Stortings kontroll- og konstitusj­onskomité har reagert på at Nav ikke bøyer seg for Sivilombud­et.

Eriksen viser også til at det er klar forventnin­g fra Stortinget­s side at forvaltnin­gen retter seg etter ombudets uttalelser.

– Det gjelder også hvor forvaltnin­gen ikke er enig med ombudet,» påpeker han.

 ?? Foto: Solveig Ruud ?? Jusprofess­orene Ingunn Ikdahl og Christoffe­r Conrad Eriksen mener det ikke er opplagt hvem som ville vinne frem i en eventuell rettssak om fedrekvote­n.
Foto: Solveig Ruud Jusprofess­orene Ingunn Ikdahl og Christoffe­r Conrad Eriksen mener det ikke er opplagt hvem som ville vinne frem i en eventuell rettssak om fedrekvote­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway