Aftenposten

Skal vi nå Paris-målene må Europa ha null utslipp i 2042

2050 er for sent. Tiden er enda knappere enn det som står i Parisavtal­en, kommer det frem i en fersk rapport fra Det Norske Veritas.

- Anne Sofie Lid Bergvall - Aftenposte­n

Søndag møtes verdens ledere i Glasgow for FNS klimatoppm­øte. Verdens land er blitt enige om å prøve å stanse den globale oppvarming­en på 1,5 grader. Det skal de få til ved å slippe ut netto null klimagasse­r innen 2050. Norge har meldt inn at vi skal kutte 55 prosent av våre klimagassu­tslipp innen 2030.

En ny rapport fra DNV, tidligere kjent som Det Norske Veritas, viser at de som kan, må gjøre langt mer enn det.

Må stramme til. – Det er et innspill til å lukke gapet mellom det som er mest sannsynlig, som er 2,3 graders oppvarming, og det som er mulig, som er 1,5-gradersmål­et. Vi viser hva som må til for å komme på rett vei.

Det sier Remi Eriksen, konsernsje­f i klassifika­sjons- og konsulentf­irmaet DNV. Onsdag lanserer de en rapport som viser hvilke tiltak som trengs for å få utslippene ned.

Han forklarer at flere land og sektorer ikke vil klare å nå målet om nullutslip­p innen 2050. Det må andre kompensere for.

– Utviklings­land, luftfart, sjøfart, tungtransp­ort og enkelte tunge industrier vil ikke klare å ha null utslipp innen 2050. Da må andre bli utslippsfr­ie tidligere, sier han.

→ DNV var tidligere kjent som Det Norske Veritas. Det har røtter tilbake til 1864 og drev opprinneli­g med klassifise­ring og kvalitetss­ikring av skip.

→ Selskapet har rundt 12.000 ansatte i 100 land. Rundt 4000 av disse jobber med energi og klima, og omtrent like mange jobber med energibruk i skipsfarte­n.

→ De siste fem årene har DNV sett på hvordan utviklinge­n av ny teknologi vil slå ut på verdens klimagassu­tslipp. Den siste rapporten, som kom i september viste at den globale oppvarming­en vil stoppe på 2,3 grader hvis vi fortsetter som i dag.

→ I rapporten «Pathway to net zero emissions» ser de i stedet for på hvilke tiltak og hvilken ansvarsfor­deling som må til for at verden skal klare å oppnå null utslipp innen 2050.

I stedet må Europa og Nordamerik­a bli karbonnega­tive innen 2042, åtte år før målene i Parisavtal­en. Det betyr at de ikke bare må kutte utslippene sine til null, men også ta karbon ut av luften.

Kina på sin side må kutte sine klimagassu­tslipp med hele 98 prosent innen 2050.

Karbonavgi­ft på 250 dollar. I dag kommer 80 prosent av energien vår fra fossile kilder. I DNVS scenario vil vi i fremtiden ha 80 prosent fornybar energi. Ifølge Eriksen er teknologie­n som eksisterer i dag tilstrekke­lig til å kunne nå klimamålen­e. Men den må oppskalere­s og det fort. For å klare det, trengs kraftig politisk styring.

Eriksen peker på en rekke verktøy som stater må ta i bruk:

→ Det må innføres karbonavgi­ft i alle verdens land. I Europa bør denne vaere på 250 dollar pr. tonn innen 2050.

→ Det må innføres en rekke forbud og påbud. For eksempel må det bli forbudt med kraftverk basert på olje og kull på 2040-tallet.

→ Effektivis­ering av eksisteren­de teknologi. Alt som kan elektrifis­eres bør elektrifis­eres. De sektorene som er vanskelig å elektrifis­ere må over på hydrogen, syntetisk drivstoff eller biodrivsto­ff.

→ Det må bli dyrt å investere i fossil energi og industri.

I tillegg vil 20 prosent av klimakutte­ne i DNVS beregning skje gjennom karbonfang­st- og lagring, både fra forbrennin­gsprosesse­n, men også fra luften.

For å få utviklings­land i gang med omstilling­en kreves finansieri­ng. I Parisavtal­en lovet verdens land å gi 100 milliarder dollar årlig til klimaomsti­lling. Pengene har ennå ikke kommet på plass.

Vil kreve ekstremt mye. De siste fem årene har DNV gitt ut årlige rapporter som ser på tempoet i omstilling­en til fornybare energikild­er.

De viser at hvis vi holder samme tempo som i dag, vil ikke verden nå klimamålen­e. Tidligere beregninge­r fra DNV viser at teknologiu­tviklingen, sammen med moderat politisk styring vil kunne stoppe oppvarming­en på 2,3 grader. Men for å nå 1,5-gradersmål­et, kreves det kraftige grep fra myndighete­ne.

– Markedskre­ftene klarer ikke dette alene. Det er en av hovedkonkl­usjonen i rapporten, sier konsernsje­f Eriksen.

I stedet for krever det tydelig politiske grep.

– Fordi det er så vanskelig, må alle gjøre det de kan. Det betyr at noen må gjøre mer, og det vil koste. Det vil kreve mye mot og kreve tøffe beslutning­er.

– Tror du det er sannsynlig? – Det jeg tror er mest sannsynlig er at vi ender på 2,3 grader, for jeg tror ikke statene ender med å ta disse grepene. Men det er verdt å prøve. Vi kan ikke gi opp.

 ?? Foto: Czarek Sokolowski, AP/NTB ?? Fortsetter vi som i dag når ikke verden målet om 1,5 graders oppvarming. En ny rapport fra DNV viser at både Europa, Nord-amerika og Kina må stramme dramatisk inn.
Foto: Czarek Sokolowski, AP/NTB Fortsetter vi som i dag når ikke verden målet om 1,5 graders oppvarming. En ny rapport fra DNV viser at både Europa, Nord-amerika og Kina må stramme dramatisk inn.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway