– Kloke advokater styrer langt unna slike opplegg
Det sier leder for Advokatforeningens disiplinaerutvalg, Kåre I. Moljord.
Schjødt ble høsten 2017 hyret inn for å gi juridiske råd om en avtale på 2 millioner dollar. Avtalen gikk ut på at et fond i Singapore skulle kjøpe en andel av gründerselskapet Exebenus i Norge.
Aftenposten og E24 avslørte mandag at den russiske milliardaeren Kirill Androsov sto bak fondet.
I flere år var han en del av Vladimir Putins innerste sirkel. Russerens penger kom fra tre andre russere: En oligark på USAS sanksjonsliste, en mangemilliardaer med tette bånd til en mafiaorganisasjon og en tidligere statsråd i Putins regjering.
Fondet ville ikke eie sin andel i Exebenus direkte. I stedet fikk fondet kjøpe et norsk selskap oppført i Brønnøysundregistrene av Schjødt. Det viser lekkede dokumenter fra Pandora papers. Da advokatene ble spurt om å sitte i styret på vegne av fondet, satte Schjødt foten ned.
– Vi har normalt ikke styreverv i våre klienters spesialforetak. Er det noen alternative styremedlemmer? Vaer oppmerksom på at dette kan vaere enhver innbygger i EU, skrev advokat Trygve Nilssen i en e-post til oppdragsgiveren.
Men fondet ga seg ikke, og til slutt snudde advokatselskapet.
– Vi har bestemt oss for å gjøre et unntak fra retningslinjene våre, skrev Nilssen.
Slik endte partner Egil Willumsen opp som stråmann for en utenlandsk klient. På den tiden var Willumsen en av Norges best betalte forretningsadvokater. Han sluttet i Schjødt i 2019 og jobber i dag med eiendom i Stavanger.
– Det er uvanlig. Aftenposten/e24 har spurt leder for Advokatforeningens disiplinaerutvalg om hvor vanlig det er at norske advokater påtar seg denne typen oppdrag.
Utvalget behandler klager mot advokater som kan ha opptrådt i strid med god advokatskikk.
– Nei, det er uvanlig. Det er i
→ Pandora papers er en lekkasje av 11,9 millioner hemmelige dokumenter.
→ Lekkasjen stammer fra 14 ulike firmaer verden over, som alle jobber med å sette opp og administrere anonyme selskaper i skatteparadiser på vegne av sine kunder.
→ Samarbeidet har vaert ledet av det internasjonale journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).
→ Det var ICIJ som først fikk lekkasjen. Det er ikke stilt noen betingelser i forbindelse med at ICIJ fikk dokumentene. Ingen mediehus har betalt noe for å få tilgang. alle fall uvanlig i den generelle settingen du beskriver, hvor utenlandske politikere med tvilsomt rykte er involvert. Det at advokaten fraviker sine interne retningslinjer, er et tegn på at dette kanskje ikke er så lurt, sier Kåre I. Moljord.
Han er også advokat i firmaet Henriksen & Co.
Moljord understreker at han kun uttaler seg på generelt grunnlag. Da han uttalte seg om saken, visste han ikke hvilke personer og selskaper den dreide seg om.
– Det som er det viktige for en advokat å gjøre i en slik situasjon, er å vurdere omdømmerisikoen. Det er testen på om det er fornuftig å gjøre noe. Det gjelder også i livet for øvrig.
Tap av omdømme. – Hvorfor har Schjødt gjort et unntak fra de interne retningslinjene?
– Det er nok for å tekkes klienten. Grunnen til å tekkes klienten kan vaere ønske om mer business. Altså flere oppdrag eller frykten for å miste et oppdrag som er lukrativt. Men dette er bare spekulasjoner fra min side, sier Moljord.
– Kloke, fornuftige advokater styrer langt unna opplegg som dette, fordi det kan vaere skadelig for omdømmet. Det er omdømmetap som kan bli svaert kostbart.
– Kan de ha brutt reglene for god advokatskikk?
– Det er vanligvis ikke i strid med god advokatskikk å vaere styreleder for personer med tvilsomt rykte. Men hvis advokaten medvirker for å skjule en investering eller mulige straffbare forhold i utlandet, kan det vaere i strid med god advokatskikk.
Han påpeker at det kun gjelder dersom advokaten forsto eller burde forstått at hun eller han bidro til rettsstridige handlinger.
– Ikke grunn til kritikk. Willumsen og Nilssen har fått tilsendt Moljords kommentarer. De ønsker ikke å svare.
Partner Per M. Ristvedt har på vegne av Schjødt svart følgende i en e-post:
– Vi avviser bestemt at ansatte eller partnere i Schjødt gjennom styreverv skal ha bidratt til å skjule eierskap. Styreverv i norske aksjeselskaper er lite egnet til å skjule eierskap.
Han viser til at eierskap fremgår av aksjeeierboken. Den er offentlig tilgjengelig.
Schjødt vil ikke dele hva retningslinjene deres sier om å ta styreverv på vegne av utenlandske klienter. Men Ristvedt skriver:
– Schjødt har retningslinjer for godkjennelse av styreverv. Disse er overholdt. Det er ikke grunn til å reise kritikk mot måten styrevervet ble utført på. Vi tilbakeviser de merkelappene som uriktig forsøkes satt.