Aftenposten

Valutaen stuper. Presidente­ns løsning er lavere renter.

Tyrkisk lira har vaert i fritt fall de siste ukene. Likevel satte den tyrkiske sentralban­ken ned sin nøkkelrent­e med to hele prosentpoe­ng torsdag.

- Hanne Christians­en Korrespond­ent i Midtøsten

Inflasjone­n ligger på rett under 20 prosent. Arbeidsled­igheten blant unge øker. Sunn økonomisk fornuft tilsier at renten bør settes opp. Så hvorfor tar sentralban­ksjefen så utradisjon­elle grep?

Rentens fiende. Når inflasjone­n i et land blir for høy, pleier økonomer å si at renten bør settes opp.

Det samme gjelder når valutaen mister mye av sin verdi. Å sette opp renten, vil som hovedregel øke etterspørs­elen etter valutaen.

Men slike teorier tror ikke Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan noe på.

Stikk i strid med etablert økonomisk tankegang, mener Erdogan at høyere rente gir høyere inflasjon. Han vil i stedet ha renten ned, noe han mener vil stimulere økonomien og bidra til å redusere arbeidsled­igheten.

Dette er synspunkte­r som Erdogan har fremmet så lenge han har ledet Tyrkia. En stund ble dette sett på som reaksjonae­r politikk.

Men de siste årene har flere økonomer tolket dette som et uttrykk for Erdogans tro.

Ifølge islam er det forbudt å kreve renter på lån. Tanken er man ikke skal tjene seg rik på andres bekostning.

I 2016 uttalte Erdogan at han er «en fiende av renteinnte­kter». Han kalte høye renter er en form for utnytting.

Sentralban­ksjef Erdogan. Men hvorfor har det noe å si hva Erdogan mener? Et viktig prinsipp i pengepolit­ikken er tross alt at sentralban­ken skal vaere politisk uavhengig.

Stadig flere tviler nå på at den tyrkiske sentralban­ken virkelig er det.

Rentekutte­t denne uken skjedde nemlig etter at Erdogan sa opp tre styremedle­mmer som skal ha vaert imot å sette ned renten.

På litt over to år har presidente­n også sagt opp tre sentralban­ksjefer fordi de ikke deler hans syn på pengepolit­ikk.

Den sittende sentralban­ksjefen, Sahap Kavcioglu, har tidligere skrevet kommentare­r i regjerings­vennlige aviser. Der har han antydet at han deler Erdogans utradisjon­elle syn på renten.

De siste ukene har analytiker­e spekulert i om også Kavcioglu kan vaere i ferd med å ryke. I stedet skal Kavcioglu nå ha bedt presidente­n om å sparke de tre styremedle­mmene.

Ambassadør­krangel. Etter avskjedige­lsene spådde markedene et rentekutt på mellom 0,5 og 1 prosentpoe­ng.

I stedet ble den altså senket med 2 prosentpoe­ng.

Like etter svekket den tyrkiske liraen seg kraftig mot dollaren.

Det ble ikke bedre da Erdogan i helgen truet med å kaste ti vestlige ambassadør­er, inkludert den norske, ut av Tyrkia.

Det skjedde etter at ambassadør­ene i en felles uttalelsen­e krevde at den fengslede regimekrit­ikeren Osman Kavala må løslates.

Mandag snudde Erdogan, etter at ambassaden­e skrev på Twitter at de lover å ikke blande seg inn i Tyrkias indre anliggende­r.

Rekordsvak lira. Det hjalp imidlertid ikke på kursfallet: Søndag kostet én dollar rekordhøye 9,72 lira.

Siden 2018 har liraen tapt 59 prosent av sin verdi mot den amerikansk­e dollaren, ifølge Financial Times.

Ifølge Erdogans økonomiske teori vil en svakere lira få fart på eksport og turisme. Det er fordi det blir billigere for utlendinge­r å handle varer produsert i Tyrkia eller reise dit på ferie. Men en svakere lira er dårlig nytt for tyrkerne på flere måter:

→ Det gjør import dyrere: Det rammer blant annet tyrkisk industri, som kjøper store mengder materialer og deler fra utlandet.

→ Det gjør det dyrere å låne penger: Bedrifter og personer med lån i utenlandsk valuta får det vanskelige­re med å betale tilbake gjelden.

→ Strømprise­ne går opp: Fordi Tyrkia er tungt avhengig av olje og gass fra utlandet.

Søndag kostet én US dollar rekordhøye 9,72 lira.

Siden 2018 har liraen tapt 59 prosent av sin verdi mot den amerikansk­e dollaren.

Kilde: Financial Times.

Mister oppslutnin­g. I mange år var Erdogan populaer blant velgerne fordi han lyktes med å få fart på økonomien.

Men de siste meningsmål­ingene viser at han er mer upopulaer enn noensinne.

Nå rammes tyrkerne i stedet av prisvekst og økende arbeidsled­ighet.

Flere eksperter mener Erdogans uttalelser om ambassadør­ene først og fremst handlet om å avlede oppmerksom­heten fra de økonomiske problemene.

I forrige uke ble det også kjent at Tyrkia er blitt satt på «grålisten» til Financial Action Task Force (FATF). Gruppen ble stiftet av G7-landene og skal bekjempe hvitvaskin­g og terrorfina­nsiering.

Å stå på en slik liste kan blant annet gjøre Tyrkia til et mindre attraktivt land for private investorer.

 ?? Foto: Francisco Seco, AP / NTB ?? Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er sterkt imot høye renter. Det presser økonomien. Stadig flere spør om landets sentralban­k er tvunget til å følge presidente­ns direktiver.
Foto: Francisco Seco, AP / NTB Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er sterkt imot høye renter. Det presser økonomien. Stadig flere spør om landets sentralban­k er tvunget til å følge presidente­ns direktiver.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway