Hun gjennomgikk omstridt rusbehandling

Behandlere reagerer på debatten etter Sverre Eikas bortgang. – Ingen er tjent med svartmaling av Lar-behandlingen.

Svaere solbriller. Sår i ansiktet. Lange hansker hun tok av og på seg hele tiden. Beates (31) første møte med legemiddelassistert rehabilitering (Lar) var i april 2019. Ifølge henne selv ramlet hun inn på kontoret som et uvaer uten retning. I flere år hadde hun vaert fast bestemt på å aldri havne i Lar. Behandlingen har dårlig rykte i rusmiljøet, sier hun. Du blir kontrollert. Medisinene ødelegger deg. Men noe måtte skje. Beate pleide å vaere sosial, en «partyjente» som hang med kule folk. Nå ville hun ikke møte noen lenger.

– Alt jeg ville var å ordne det jeg trengte, komme meg unna og sitte der på toalettet og henge med hodet.

I rusmiljøet treffer du folk som er ødelagte, sier hun.

– Jeg ble også det, som menneske. På et tidspunkt så jeg hvor stygt og mørkt alt var blitt.

BEATE lar SEG Intervjue under Forutsetning Av At Hun Ikke IDENTIFISERES MED Etternavn og BILDE FORDI Hun Forsøker å ETABLERE Et liv uten rus.

Frykter konsekvensene. Debatten har rast siden pårørende og pasienter tok farvel med «de narkomanes lege», Sverre Eika, i Oslo domkirke. Vi har lest om mennesker som mangler fastlege, rusavhengige som føler seg sviktet av Lar og frykter en overdosebølge.

Det får behandlerne til å reagere. Kine Haugen er leder for Seksjon ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus, hvor de tar imot Lar-pasienter. I Norge er dette blant den viktigste hjelpen for personer

→ Lar står for legemiddelassistert rehabilitering

→ I Lar blir opioidavhengige (heroin og morfin) gitt medisin, samt sosial og økonomisk oppfølging.

→ De får en morfinlignende medisin som heter metadon eller buprenorfin (Subutex).

→ Lar ble et landsdekkende tilbud i 1998. Ved utgangen av 2020 var det 8099 brukere i Norge.

→ Mer enn hver tredje i Lar har alvorlige fysiske plager.

→ Gjennomsnittsalderen i 2020 var 46,5 år.

→ Cirka én av to sier de er fornøyd med behandlingen i Lar, hver femte angir at de er mellomfornøyd, og 4 prosent er direkte misfornøyd med behandlingen. Det er mange ukjente (30 prosent).

Kilde: Seraf-rapporten og Helsenorge. med opioidavhengighet – mennesker som er avhengige av heroin.

– Det er ikke slik at rusavhengige i Norge ikke får hjelp i dag, understreker Haugen. Hun mener dagens tilbud svartmales. – Lar må ikke kritiseres så mye at pasienter ikke tør søke seg hit.

Fått mye kritikk. Lar har fått mye kritikk, også før. Flere hundre pasienter vil saksøke staten på grunn av behandlingen de har fått. En rapport fra 2020 oppsummerte 24 studier og konkluderte med mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell. De fant også at Lar-systemet stigmatiserer pasientene.

Hva handler kritikken om?

Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, forklarer: I Lar tilbys hovedsakelig to medisiner; metadon og Subutex. Men mange responderer dårlig på disse. Angst, vektøkning, hodepine og kvalme er vanlige bivirkninger. Knutsen savner flere preparater, som langtidsvirkende morfin eller medisinsk heroin. Mange i rusmiljøene er også avhengige av benzodiazepiner, angstdempende medisiner. Sverre Eika var saerlig kjent for å skreddersy behandlingen for både disse og amfetaminavhengige.

I tillegg til få medisiner, er Lar kritisert for sine kontrolltiltak. Retningslinjene er gamle og rigide, mener Knutsen.

– Henteordningene er strenge, og det er begrenset forståelse blant en del ansatte.

Må ta urinprøve. I begynnelsen av Larbehandlingen bodde Beate på hospits. Salg av rus var utbredt, folk var syke, mange gikk med gåstol der, sier hun. Selv om hun daglig fikk Lar-medisin, klarte hun ikke la vaere å ha et sidemisbruk av heroin.

– Selv om jeg var syk, var det viktig for meg å vaere aerlig om det. At de skulle tro på det jeg sa, ikke se på meg med det «nå juger du»-ansiktet.

Jevnlig fikk hun lov til å dra på tur. Til