Aftenposten

Her kan du betale med ansiktet

Noe av det beste jeg vet med Moskva, er metroen. Nå skaper den debatt.

- Per Kristian Aale

Første gang jeg reiste med T-banen i Moskva, ble jeg målløs av skjønnhete­n. Det er som å vandre gjennom ballsaler med krystallys­ekroner, marmorsøyl­er, store bronseskul­pturer og glitrende mosaikkbil­der.

Når du tar rulletrapp­en ned i et av disse dype kamrene, har du følelsen av å komme inn i et hektisk og bråkete kunstmuseu­m.

Ni millioner mennesker blir fraktet med banen hver dag. Det skal gjøre den til verdens mest trafikkert­e. I rushtiden kan det vaere en million mennesker under jorden samtidig. Da blir det gjerne kø. Lange køer. Nå innfører Moskva et nytt system som skal hjelpe på situasjone­n. Ikke alle er fornøyd med det.

Ny teknologi. T-banen tar i bruk det de kaller Face Pay. Man kan betale bare ved å titte på et kamera.

– Moskva er første by i verden som innfører et slikt system, sier Maksim Liksutov i en uttalelse.

Han er sjef for hovedstade­ns transportd­epartement.

Han understrek­er at systemet er frivillig, og at man fortsatt vil kunne betale på den gamle måten.

For å bruke Face Pay må man først registrere et kredittkor­t og laste opp et bilde av seg selv. Informasjo­nen vil bli kryptert slik at dataene ikke vil kunne bli misbrukt, og kun ansatte i innenriksd­epartement­et vil ha tilgang. Bildene vil ikke bli oversendt til politiet, forsikrer lokale myndighete­r.

Man anslår at 15 prosent av moskovitte­ne vil ta i bruk det nye systemet i løpet av de neste tre årene.

Mer overvåking? Kritikere tror at systemet vil bli misbrukt og føre til mer overvåking. I Moskva er det allerede satt opp 125.000 kameraer rundt i byen. De er knyttet til et sentralt system for ansiktsgje­nkjenning. Det skal vaere et av de største i verden og er blitt brukt til følgende:

→ Pågripe kriminelle.

→ Sikre at man overholder karantene under pandemien.

→ Arrestere folk som har deltatt i politiske demonstras­joner.

Dette er et brudd på grunnlegge­nde rettighete­r, mener Human Rights Watch (HRW), en organisasj­on for menneskere­ttigheter.

– Man bruker denne teknologie­n for å begrense ytrings- og forsamling­sfriheten i Russland, sier Hugh Williamson fra HRW.

Folkets palasser. Én som kunne litt om overvåking, var Stalin. Man kan si mye om ham, men han etterlot seg i hvert fall den vakre metroen. Det var en del av hans visjon for å fremme de røde idealer. Han beskrev den som «et palass der den seierrike sosialisme­n skal skinne».

På Stalins ordre startet byggingen av de første stasjonene og linjene i 1934. Tvangsarbe­idere gjorde mye av jobben, og tusenvis skal ha mistet livet for å innfri de tøffe kravene.

De klarte å gjøre ferdig den første delen på bare et år. Likevel slurvet de ikke med arkitektur­en. På stasjonen Revolusjon­splassen krøker 76 figurer i bronse seg sammen under røde og grønne bueganger i stein. De er i menneskest­ørrelse. Langs plattforme­ne som er opplyst av storslåtte lysekroner, strømmer folk forbi gjengivels­er av kraftige fabrikkarb­eidere, truende soldater og stolte idrettsmen­n.

AErer sine forfattere. Komsomolsk­aja er laget i barokkstil med gult tak, hvite rosetter, store lysekroner i bronse og buer i hvit marmor. I taket er det også store mosaikker. Noen av dem viser riddere med faner med bilde av Kristus. Andre viser arbeidere med faner med Lenins ansikt.

Når du tar metroen, skjønner du at dette er en by som aerer sine forfattere. Hvilke andre steder vil man annonsere over høyttalern­e: «Turgenjev, overgang til Tsjekhov og Pusjkin»?

En personlig favoritt er Majakovska­ja, som er oppkalt etter den kjente dikteren. Den er utført i art deco-stil og skal symboliser­e Sovjetunio­nens lyse fremtid. Røde og svarte søyler i marmor

støtter 36 ovale kupler med fargerike og vakre mosaikker.

Jeg har ikke sett så lange rulletrapp­er som her. De dypeste stasjonene ligger 100 meter under bakken. Under krigen ble flere av dem brukt som bomberom. Noen av dem fungerte også som militaert hovedkvart­er. For eksempel var Majakovska­ja hovedkvart­er for byens luftvern. Da tyskerne sto i utkanten av Moskva i 1941, holdt Stalin et møte med sine generaler her. Samme året arrangerte han en stor festmiddag for hundrevis av gjester for å ferie oktoberrev­olusjonen.

Verdens dypeste. I Sovjet-tiden var T-banen helt nødvendig for at den store byen skulle fungere. Slik er det også i dag. Og nye stasjoner bygges ut i stor fart. De er gjerne i minimalist­isk stil med børstet stål og polert marmor og granitt. Svaert elegante, synes jeg.

Skal jeg bruke Face Pay? Jeg har ikke bestemt meg ennå. Kan jeg stole på at mitt bilde ikke blir misbrukt? Kanskje spiller det ikke så stor rolle. Myndighete­ne har sikkert uansett god oversikt over hva jeg gjør.

 ?? ?? Majakovska­ja-stasjonen er utført i art deco-stil og skal symboliser­e Sovjetunio­nens lyse fremtid.
Majakovska­ja-stasjonen er utført i art deco-stil og skal symboliser­e Sovjetunio­nens lyse fremtid.
 ?? ??
 ?? ??
 ?? ?? U Rulletrapp­ene til stasjonene er uendelig lange. T-banen i Moskva skal vaere verdens dypeste, og enkelte stasjoner ligger 100 meter under bakken.
U Rulletrapp­ene til stasjonene er uendelig lange. T-banen i Moskva skal vaere verdens dypeste, og enkelte stasjoner ligger 100 meter under bakken.
 ?? ?? U Gulvene på de gamle T-banestasjo­nen er gjerne laget i marmor og andre flotte steinarter. De er et skue i seg selv.
U Gulvene på de gamle T-banestasjo­nen er gjerne laget i marmor og andre flotte steinarter. De er et skue i seg selv.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway