PFU: Aftenposten og fire andre aviser har ikke brutt god presseskikk
Trond Giske klaget fem aviser inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Avisene har ikke brutt god presseskikk, etter en samlet vurdering.
De fem avisene som var klaget inn var Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Faedrelandsvennen.
Giske hadde klaget på to artikler som ble publisert i alle de fem avisene:
→ Torsdag 27. august i fjor publiserte avisene saken «Hun tilhører Giskes naermeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel». Det var fylkesmøte i partiet helgen etter publiseringen. Valgkomiteen hadde enstemmig innstilt Giske som ny fylkesleder i partiet. I ettertid ble han vraket.
→ Etter at Giske ble vraket som lederkandidat, publiserte de fem avisene 3. september en sak som dreide seg om et varsel mot Giske fra en AUF-politiker.
Begge sakene er skrevet av Adresseavisen. Men Aftenposten og de andre avisene valgte også å publisere de samme sakene.
I begge sakene valgte Trond Giske å svare skriftlig. I sistnevnte sak avviste Giske varselet
som usant.
Tvil i PFU: – Ikke perfekt. Spesielt to aspekter ved artiklene ble diskutert på PFUs oktobermøte: Kildegrunnlaget og hvorvidt det ble tatt nok forbehold i artiklene.
Det var i hovedsak den første artikkelen utvalget fant problematisk på disse områdene. Samtidig talte det til avisenes fordel at kildenes egeninteresser kommer godt frem, og at klager kommer til orde tidlig i sakene.
Flere var i tvil om avisene burde få kritikk for artiklene. Andre hellet mot at de støttet innstillingen om at avisene ikke hadde brutt god presseskikk. De fleste medlemmene sa de «kunne leve» med utfallet, uansett hva utvalget landet på.
Det er punkt 3.2 i Vaer varsomplakaten som blir problematisert. Dette handler kildekritikk og dokumentasjon i saker.
PFU-medlem og NRK-redaktør Stein Bjøntegård var blant medlemmene som var i tvil.
– Det er mangler ved disse artiklene. Vi får sette litt anførselstegn
❝ Det er mangler ved disse artiklene. Vi får sette litt anførselstegn rundt det der med frikjent, fordi jeg syns ikke dette er perfekt Stein Bjøntegård, PFUmedlem og NRK-redaktør
rundt det der med frikjent, fordi jeg syns ikke dette er perfekt, altså. Det skaper en presedens, og vi ønsker at listen legges litt høyere, sa han.
Dette var resten av utvalget enige i. Kritikken var på enkelte punkter ganske kraftig, men ikke kraftig nok til fellelse. De var også kritiske til enkelte konstaterende formulering saerlig i tittel og ingress.
– Nybrottsarbeid. – Vi er fornøyd med at PFU slår fast at det er viktig å lage journalistikk om dette og at det er viktig å fortelle om dette. Det var riktig å publisere med det vi visste og det vi klarte å sannsynliggjøre her. Det er det viktigste, sier sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten.
Samtidig ser Eilertsen at det var en god diskusjon i PFU, som også Aftenposten kan laere av. Det handler blant annet om hvor mye man viser frem av kildegrunnlaget og det som handler om presentasjonen.
– Det er viktig å huske på at slik journalistikk er nybrottsarbeid.
Før 2017 lagde vi ikke denne type journalistikk. Vi la det vekk fordi det ikke var beviser nok og fordi vi ikke hadde nok skriftlig og muntlig dokumentasjon. Etter 2017 har denne journalistikken vaert i utvikling, ikke minst metodene for å ettergå påstander som ikke kan bevises med tradisjonelle virkemidler, sier Eilertsen.
Skryt til Aftenposten og Adresseavisen. PFU gir også Aftenposten og Adresseavisen skryt for sine artikler hvor de redegjør for vurderingene de har gjort og dilemmaene de har stått overfor før publisering.
PFU skulle gjerne sett mer av det som kommer frem her i de innklagede artiklene.
Utvalget peker på at dersom deler av det som kom frem i avisenes tilsvar hadde vaert med i artiklene, hadde det gjort livet lettere for avisene. Det hadde blitt en enklere vurdering.
PFU-leder Anne Weider Aasen har forståelse for at Giske er skuffet over at avisene går fri. Hun påpeker likevel at utfallet ikke er noe «carte blanche» for mediene som er klaget inn.
Giske: – Helt uforståelig.
Ungdommers liv leves i økende grad på digitale plattformer. Mye handler om sosialt samvaer, og bilder og videoer knyttet til klaer, kropp og fester er viktige.
En god del unge opplever også seksuelle overgrep. Jenter er mer utsatt enn gutter, og gutter er oftere utøvere.
Hva skjer de unges seksualitet trekkes med inn i deres digitale liv? Hvem blir ofre? Det har vaert for lite kunnskap om dette. Nå publiserer vi en ny studie basert på et stort og representativt utvalg ungdommer.
Og vi avdekker et helt nytt landskap av seksuelle overgrep.
Vanlig at unge «sexter». Én dimensjon ved «digitaliseringen» av seksualiteten innebaerer å sende hverandre bilder, videoer og meldinger med seksuelt innhold, det man kaller «sexting».
I tidlige tenår handler noe om fleip og barnslig erting, men en del grenser mot seksualisert mobbing. For eldre ungdommer vil «sextingen» ofte vaere del av flørt og kjaeresteforhold.
Tidligere studier kan tyde på at 30–40 prosent av norske tenåringer har mottatt meldinger med seksuelt innhold fra andre. Mel