Åpner for ikke å be om unntak fra EUs jernbanepakke

EUs jernbanepakke ble innlemmet i norsk lov 24. september i år. Hurdalplattformen lover regjeringen at den vil «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke».

Hva Ap-Sp-regjeringen legger i formuleringen, er ikke klart.

– Nå overtar vi et land som er slik det er i dag. Så må vi ta utgangspunkt i å forstå hva situasjonen er, og hva handlingsrommet vårt er. Denne fjerde pakken fra EU er vedtatt og gjelder nå for Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Pakken innebaerer at togtilbudet som hovedregel skal konkurranseutsettes. Men frem til årsskiftet i 2023 kan myndighetene fortsatt tildele direkte kontrakter til togselskap som Vy uten anbud. Disse kontraktene kan ha varighet i inntil ti år.

Støre: Konkluderer ikke. Neste møte i EØS-komiteen finner sted allerede fredag

29. oktober. Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes at Norge vil «gjøre EU-siden oppmerksom på regjeringsplattformen på dette møtet».

Men hun lover ikke at

Norge skal be om unntak fra deler av jernbanepakken.

Det vil i tilfelle vaere første gang Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein fremmer et slikt krav overfor EU.

Og ingen vet hvordan EU vil reagere, og om det vil få konsekvenser for Norge på andre områder.

Overfor Aftenposten forklarer Støre hvorfor det ikke er sikkert at regjeringen vil følge opp med krav om å få unntak.

– Vi trenger å forstå jernbanepakken grundig for å se hvilket handlingsrom vi har. Den gir en god del handlingsrom til å ta nasjonale beslutninger, sier Støre.

Støre sier at «ambisjonen er å utvikle og styrke norsk jernbane» på områdene persontransport, godstransport og klima.

– De mulighetene vil vi utnytte til fulle. Vi har vaert kritiske til oppsplittingen som har skjedd under den forrige regjeringen, sier han.

Han bekrefter at han ikke har konkludert om de skal kreve unntak.

– Nei, jeg har ikke konkludert der. Men vi må ta en gjennomgang av dette. Det kom bare formelt inn i norsk lovgivning for noen uker siden. Og det er naturlig å varsle EU om at vi har ambisjon om å utvikle norsk jernbane.

– På en del områder innen samferdselspolitikken har den forrige regjeringen fattet vedtak som vi ikke var enig i. For eksempel Nye Veier. Men det betyr ikke at vi avvikler Nye Veier. Nye veier har gjort mye bra. De har brakt med seg en del nye måter å gjøre ting på som vi ikke vil avvise i utgangspunktet, sier Støre.

Rødt: Gallop vekk fra Hurdal. SVs utenrikspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa, sier at Hurdal-plattformen er «veldig tydelig».

– Det Støre sier i dag, er veldig utydelig. Hvis det er sånn at statsministeren allerede nå er på glideflukt vekk fra enigheten i Hurdal på en sak som er veldig viktig for SV og LO, så gjør han det ikke enkelt for seg selv, sier Fiskaa.

Rødts leder Bjørnar Moxnes sier at «det står krystallklart i plattformen» at Norge så raskt som mulig skal søke unntak fra jernbanepakken.

– Ut fra det Støre sier nå, viser det at han er i full galopp vekk fra Hurdal-plattformens formulering. Det er stor forskjell på å begrense seg til å ta i bruk de unntakene som ligger i direktivet, og faktisk å stå opp for det rødgrønne stortingsflertallet, stå sammen med fagbevegelsen og jobbe for å stanse videre anbudsutsetting av persontrafikken.

Høyre: Ikke veldig klare svar. Jernbanepakken ble også diskutert i Stortingets Europautvalg onsdag morgen. Leder for utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide

(H), sier at de ikke fikk «veldig klare svar fra utenriksminister Anniken Huitfeldt om hva de er opptatt av å få unntak fra».

– Det var også flere spørsmål om hvor langt var man villig til å gå for å få en sånn type unntak som meg bekjent ikke er gjort før. Men det var ikke veldig klare svar tilbake.

– Jeg tror de ikke har den posisjonen helt klar ennå. Da ville jeg også ventet med å gå til EU inntil jeg visste hva jeg eventuelt ville be om, og hvilke konsekvenser det kunne få, sier hun.