Aftenposten

Vi bor i en verden hvor «alle» har angst og depresjon. Har du hørt om «sad-tok»?

- Jente

Dagens ungdom har gjort det til en trend å slite psykisk. Tallene på hvor mange som sliter, har steget med årene. Allikevel er det viktig å ha en tydelig grense imellom for eksempel å bli redd og ha angst. Det første er en del av livet. Det andre er en diagnose.

Vi kan ikke bagatellis­ere reelle og vanskelige utfordring­er. Jeg opplever at mange av dagens ungdom hverken forstår eller respektere­r dette.

Mange bruker «psykiske lidelser» for å få oppmerksom­het. For eksempel «jeg klarer ikke å gå på skolen i dag fordi jeg er så deprimert», når de egentlig skal til byen og shoppe.

Drahjelp fra sosiale medier.

Tiktok og andre sosiale medier bidrar i stor grad til selvdiagno­stisering. Mange folk er nedfor og havner på «sad-tok». Altså en strøm på Tiktok stappet full av deprimeren­de videoer.

Mange tror Tiktok kan «se» at brukeren er deprimert. Den egentlige grunnen er de skjulte algoritmen­e bak appen som fanger opp hva du er opptatt av.

Mange kontoer legger ut videoer med forskjelli­ge «sjekkpunkt­er» for å hjelpe deg med å finne en diagnose. «Er du trøtt hele tiden? Føles det ut som at du mister deg selv? Er rommet ditt konstant rotete? Da er du deprimert.»

Jeg er en av dem som har fått ulike diagnoser av leger. For meg er det vanskelig å høre folk som synes det er kult å lyve på seg mentale lidelser til sin egen fordel. Det gjør mine og andres ekte utfordring­er mindre virkelige. Det vi sliter med, blir «noe alle har».

Blir bagatellis­ert.

Når mentale lidelser blir bagatellis­ert, kan noen som meg, som har diagnosen depresjon, risikere ikke å bli tatt på alvor.

Depresjon kan gjøre det vanskelig bare å stå opp av sengen eller gjøre hverdagsli­ge ting som å pusse tenner. Du føler deg tom og sliter med helt grunnlegge­nde oppgaver.

Det er frustreren­de at jeg som sliter med angst, aldri blir tatt på alvor hvis jeg får et angstanfal­l. Fordi det er «vanlig» og «alle blir litt redde noen ganger».

Men et angstanfal­l er ikke bare er å «bli litt redd». Kroppen går i krisemodus, og du mister kontrollen over deg selv. Du føler du ikke får puste og blir fysisk dårlig.

Ødelegger for dem som sliter.

Det finnes ungdommer som har «spiseforst­yrrelser» fordi de bevisst ikke har spist på 12 timer. Grunnen til at de ikke spiser, er for å kunne legge ut vloggen: «Oi! Jeg har ikke spist på 12 timer. Altså nå har spiseforst­yrrelsene blitt litt ille.»

Dette er ting som kan oppfattes veldig triggende for dem som virkelig sliter. Ta det fra en som har slitt med spiseforst­yrrelser siden starten av barneskole­n og fremdeles jobber med å bli frisk. Når folk dropper lunsjen fordi det er «kult», blir jeg forbannet.

Jeg mener ikke å tråkke noen på taerne her. Jeg har 100 prosent respekt for dem som faktisk sliter. Men når andre «faker» ting som er uendelig vanskelig for dem som faktisk sliter, mister jeg håpet for vår generasjon.

 ?? Foto: Ina Tullut ?? Tiktok og andre sosiale medier bidrar i stor grad til selvdiagno­stisering av psykiske lidelser, skriver jente (16).
Foto: Ina Tullut Tiktok og andre sosiale medier bidrar i stor grad til selvdiagno­stisering av psykiske lidelser, skriver jente (16).
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway