Permanent dobbeltmoral i Oslo Mageplask om ambulanseregler

Vil du se et godt eksempel på dobbeltmoralsk forvaltningspraksis i Oslo, anbefaler jeg historien om Prindsen hage i Storgata. Saken, omtalt i Aftenposten 24. april, gjelder eierne av en privat utelivsbedrift som søker om å forlenge tre års midlertidig drift med fire nye år.

Byantikvaren er positiv, men Plan- og bygningsetaten er avvisende, med følgende begrunnelse: «Når man vurderer et midlertidig tiltak, er det viktig at midlertidigheten ikke dras ut i flere og lange forlengelser.»

Jeg tror knapt det jeg leser, her jeg sitter på min balkong i Etterstad Øst Borettslag med blikket rettet mot Etterstadsletta barnehage: en grå brakkerigg etablert som midlertidig tilholdssted for barn i 2006, på et kommunalt friområde. Dispensasjon ble gitt for to år, men barnehagen er ennå i full drift – 16 år senere.

Ettersom tiden er gått, har eierne – kommunale Omsorgsbygg – på autopilot fått innvilget sine søknader om nye dispensasjoner og forlenget midlertidighet. Fra Plan- og bygningsetaten. Den siste dispensasjonen ble gitt på overtid i 2021 og gjelder frem til årsskiftet 2022/2023. Forrige søknad ble innvilget for tre år. Snakket noen om «ikke å dra ut midlertidigheten i flere og lange forlengelser»?

Etter press fra oss som bor vegg i vegg med brakkeriggen, ser den permanente midlertidigheten ut til å opphøre fra kommende årsskifte. Men sikker kan man aldri vaere. Ved Østensjø skole tok det cirka 70 år før en midlertidig paviljong, oppført i 1952, ble revet. Men for en privat virksomhet gjelder andre prinsipper enn de som praktiseres for kommunale virksomheter – av Planog bygningsetaten.

I 2015 kom Akuttmedisinforskriften som innebar et stort kvalitetssprang.

Nå har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjort helomvending og vil la ambulansetjenestene selv avgjøre hvem som er kvalifisert som 2. mann (som vikar) på ambulansen.

De fjerner blant annet kravet om at begge i ambulansen må ha utrykningssertifikat.

Man kan da komme i en situasjon der man må velge mellom å gi medikamenter og stå i rushkø, eller kjøre med blålys og ikke gi medikamenter.

Hvem som helst kan vaere ekstravakt eller vikar så lenge de har «nødvendig ambulansefaglig kompetanse». Denne kompetansen er ikke definert av HOD.

Laerlinger mister muligheten til å vaere 3. mann på ambulansen i siste halvdel av laerlingtiden.

Fast ansatte må i større grad ta livsviktige avgjørelser uten å kunne sparre med en ferdigutdannet kollega. Dette er en stor belastning, spesielt dersom noe går galt.

HOD har hatt en høring ute. Til tross for massiv motstand fra fagfolket har HOD valgt å høre på administrasjonene som støtter forandringene, fordi de sparer penger.

Ambulansepersonell kjemper nå for å opplyse politikere om dette for å få omgjort denne galskapen.

Send til: sid@aftenposten.no

Legg ved fullt navn, fødselsdato, adresse og telefonnummer.

Alle får svar innen tre dager.