Mellomvalget i USA kan bli full kulturkrig
USAS høyesterett fjerner trolig retten til selvbestemt abort. Det kan mobilisere demokratiske velgere i høst.
President Joe Biden liker ikke det Høyesterett er i ferd med å gjøre. Samtidig kan dommerne redde ham. På kort sikt. Aktivister på høyresiden har lenge mobilisert til kamp mot undervisning om kritisk raseteori og skeiv teori på skoler i USA. Noen delstater har også vedtatt illiberale lover som begrenser hva laerere kan undervise om.
«Den føderale regjeringen er gjennomsyret av identitetspolitikk», hevder den største pådriveren, Christopher Rufo. Slikt er effektivt. Mange misliker den nye formen for antirasisme, som har hatt fremgang siden politidrapet på George Floyd i Minneapolis i mai 2020. Kravet om å strupe bevilgningene til politiet («defund the police») skremmer.
I fjor høst vant Det republikanske parti guvernørvalgene i New Jersey og Virginia. Da sprakk det for Det demokratiske partis sentrale strateg, James Carville: Partiet må slutte med sin «stupid wokenes». Det må få aktivistene på minst én armlengdes avstand. Ellers vil det bli flere nederlag.
Samtidig er president Joe Biden lite populaer. Det demokratiske parti har ligget an til en smell i november. Da holdes mellomvalgene til Kongressen.
Men nå har Bidens parti fått et slags håp. Et lekket dokument fra USAS høyesterett tyder på at kvinners rett til selvbestemt abort vil forsvinne. Den har ligget fast siden 1973. Da avgjorde domstolen at retten er beskyttet av USAS grunnlov.
Den konservative dommeren Samuel Alito har, ifølge papiret Politico fikk tak i, skrevet et utkast som tolker grunnloven annerledes. Avgjørelsen er ventet i juni.
Seier for Trump. Konservative dommere utgjør et flertall på 6–3. Kollegiets leder, John Roberts, vil kanskje stemme med de tre liberale. Roberts er en moderat konservativ. Han har tidligere uttalt at retten til selvbestemt abort er etablert jus og bør bestå. I så fall blir flertallet 5–4.
En slik avgjørelse vil vaere en enorm seier for USAS høyreside. Og for Donald Trump. Hans største suksess som president, var å få etablert en solid konservativ majoritet i Høyesterett.
Saken vil opprøre demokratiske velgere. Lekkasjen førte til en spontan demonstrasjon utenfor Høyesteretts bygning. Ikke minst vil kvinner komme på krigsstien. Også yngre velgere kan trosse sin begrensede entusiasme for president Biden og avgi stemme.
Ikke bare kultur. Det enkle spørsmålet blir: Hva mobiliserer mest effektivt av abort og kritisk raseteori?
I USA kalles slikt gjerne for «kulturkrig». Da defineres ordet kultur bredt. Sakene handler konkret om kvinners, afroamerikaneres, homofiles og transpersoners liv. De handler om religion og tradisjon. De handler om liberale prinsipper.
De handler også om demografi. Høyesteretts beslutning kan påvirke mye. Konservative delstater vil raskt vedta forbud mot eller sterk begrensning av retten til abort. Liberale og yngre borgere kan reagere med å flytte til andre delstater, der abort forblir lovlig.
Øker politisk skjevhet. I så fall vil republikansk styrte stater trolig svekkes økonomisk. Samtidig kan et kjent problem for demokratene bli større: Deres velgere hoper seg allerede opp i et mindretall av USAS delstater. Det er et valgteknisk problem, saerlig for sammensetningen av Senatet. Dit velges det to fra hver delstat, uansett størrelse.
I hele USA er det flere demokrater enn republikanere. Likevel har 28 delstater republikansk flertall, 22 demokratisk. Skjevheten vil neppe bli mindre dersom Høyesterett gjør som lekkasjen tyder på.
Abortsaken er godt kjent og har splittet USA i årtier. Men splittelsen er blitt sterkere. Midt på 1990-tallet var et klart flertall «pro-choice», altså for selvbestemt abort. Nå er gruppen jevnstor med den andre, «pro-life».
Da er det annerledes med aktivistbølgen som inspireres av kritisk raseteori og skeiv teori.
Kan påstå hva som helst. Begge disse er med god grunn omstridt. Hovedproblemet er likevel at få vet noe om dem. En måling viser for eksempel at mange i USA tror kritisk raseteori sier at hvite er onde. Det gjør den ikke. Den sier derimot at rasismen er innvevd i måten USA fungerer på. Også det er kontroversielt, men ikke det samme.
Dermed kan konservative aktivister påstå naer sagt hva som helst. Og bli trodd. Mange av disse velgerne er som kjent også villig til å tro at Trump egentlig vant valget i 2020.
Det kan altså bli en stygg valgkamp i USA. Nok en stygg valgkamp.
❝ Trumps største suksess som president, var å få etablert en solid konservativ majoritet i Høyesterett