Situasjonen kan bli uholdbar for mange kvinner i USA
Retten til sjølvvald abort er under sterkt press i USA. Allereie i sommar vil truleg situasjonen for reproduktive rettar sjå totalt annleis ut i det sterkt polariserte samfunnet.
Abortlov i USA er i stor grad styrt av eit sett avgjerder frå Høgsterett, først og fremst Roe mot Wade frå 1973 (se faktaboks). I Roe sette fleirtalet i Høgsterett ned eit einskapleg rammeverk for sjølvvald abort i heile landet.
Seinare avgjerder har sett den nasjonale abortgrensa ved levedyktigheit for fosteret, normalt definert ved 24 veker, sjølv om ein i no enkelte tilfelle ser tidleg fødde som kan overleve ned til 22 veker.
Grunnlaget for at grensene er sett slik er paragrafen i det 14. grunnlovstillegget, som forbyr staten vilkårleg å ta frå innbyggjarar liv, fridom og eigedom. Retten har tolka dette som at staten ikkje har rett til å nekte ei kvinne fridomen til å søke abort fram til fosteret er levedyktig. Denne tolkinga står for fall. Eit solid fleirtal i den høgaste rettsinstansen i USA – seks av ni dommarar – er no politisk konservative.
Saka som no gjer at abort er på Høgsterett sitt bord, gjeld ei lov frå Mississippi, som set abortgrensa ved 15 veker. Lova er ikkje verksam i påvente av handsaminga av saka. I handsaminga av denne saka har vi sett grunn til sterk bekymring for tilhengjarar av sjølvvald abort. Fleire av spørsmåla og fråsegnene til dei konservative dommarane då saka vart lagt fram i desember, tyder på at fleirtalet i retten vil vere villige til å gå mot 50 år med rettspraksis og oppheve Roe mot Wade.
Lekkasjen frå Høgsterett. Tysdag skjedde noko heilt uventa: Eit utkast til dom i saka vart lekka til nettstaden Politico. Det har knapt hendt før i Høgsteretts historie at noko lekk før dom vert avsagt. Det seier kanskje også noko om temperaturen i sjølve Høgsterett no.