En forbedring av dagens bemanningspraksis
Aftenpostens leder 25. april er imot forbud av bemanningsbransjen. Den trekker frem innstrammingene fra 2019 og mener at disse har hatt effekt.
Mindre bruk av bemanningsbyråer sammenfaller godt med pandemien og innreiserestriksjonene, som førte til at mange ble vaerende i hjemlandet. Man innførte også deltidsstillinger i en historisk heltidsbransje. Arbeidstagere fikk nye kontrakter ned til 5 prosent stilling.
Lederen nevner overtid som en ulempe. Arbeidstiden i byggebransjen har økt fra 7,5 til 10–13 timer uten betalt overtid for mange. Så om man må ta noe av fleksibiliteten med overtid, ville det blitt en forbedring av dagens praksis.
Det skrives også at faren for permitteringer øker, noe som også hadde vaert en forbedring av dagens praksis i bemanningsbransjen. Praksisen er 100 prosent arbeid på deltidskontrakter. Ved manglende jobb står arbeidstagerne uten lønn fordi bedriften har «oppfylt sine forpliktelser».
Vi aksepterer ikke diskriminering av utenlandske arbeidere. Det er usolidarisk og undergraver tilkjempede rettigheter.
Vi krever faste ansettelser. Noe annet er å gå vekk fra den norske arbeidslivsmodellen, en skremselstaktikk for å hindre at man igjen må planlegge bedre, finne mer produktive løsninger og ta risiko. En risiko man med bemanningsbransjens praksis har flyttet til arbeidstagerne.
Et hint: Det handler ikke om veskehunder, folk eller puslete natur. «Lat os ikke glemme det, vi stammer fra Europa. Vi stammer ikke fra Kristiania. Ikke det mindste.»
Forfatter Burchard Jessens oppsummering av bergensernes utsyn og vår selvforståelse står seg også 100 år senere. Etter at hovedstaden plutselig våknet opp og ble fornaermet fordi bergenseren Sofie Marhaug svarte på Aftenpostens faste spalte om hva man liker minst med Oslo, har reaksjonene sust mot oss over fjellet.
Det er friskt og overraskende. Plutselig finnes altså Oslo-patriotismen!
Problemet vårt med Oslo er hverken de fantastisk fine folkene i byen, alle de flotte byggene (kanskje litt, kommer tilbake til det) eller den puslete naturen.
Det er det at Oslo bestemmer over Bergen.
Oslo = hovedstad = staten.
Har aldri tilgitt Oslo. Bergen var ikke bare Norges største by i mange århundrer, inkludert da Kristiania ble valgt som hovedstad i 1814, men nummer to i DanmarkNorge, styrt fra København.
Som historiker Morten Hammerborg skriver i sin mesterlige bok «Bergenseren», var Bergen i praksis en europeisk byrepublikk som i stor grad styrte seg selv.
I 1814 var det slutt. Forfatter og professor Georg Johannesen oppsummerte tiden etter 1814 på følgende vis: «Bergens historie er en sammenhengende tilbakegang, bare avbrutt av enkelte katastrofer.»
Det har vi aldri tilgitt Oslo for. Men så har vi da heller aldri fått en unnskyldning.
Tvert imot har de siste 200 årene vaert en sammenhengende kamp mot staten og hovedstaden. En kamp vi stort sett har tapt.
❝ Vi har vaert en europeisk by som har klart oss selv i snart 1000 år
vips, så var de fullfinansiert fra staten.
To kjappe eksempler. Den Norske Opera i Oslo får 30 ganger mer enn Bergen Nasjonale Opera i statsstøtte. Nasjonalmuseet får 22 ganger mer enn vårt kunstmuseum Kode, som blant annet besitter landets nest største kunstsamling. I tillegg til at begge institusjonene i Oslo har fått nye praktbygg i mangemilliardklassen.
Så det er ikke rart det er mange fine bygg i Oslo. Eller at Oslo fremstår mer fremoverlent, for å sitere Aftenpostens kommentator Nazneen Khan-østrem.
Oslo er ikke bare en by, men også staten. Over 200 år med enorme investeringer, og selvsagt drift av alle disse institusjonene, gir jo naturligvis en viss kraft fremover.
En utålelig kombinasjon. For Bergen er det en utålelig kombinasjon at Oslo skal bestemme over Bergen samtidig som vi hverken får statlig finansierte institusjoner, statlige arbeidsplasser eller økonomisk støtte til å bygge byen.
Vi forstår realitetene, men vi velger ikke å forholde oss til dem. Vi er ikke sure, vi er forbannet.
Eller er vi egentlig det?
Det som er sikkert, er i alle fall at vi er fra Bergen. Og deretter Europa, kunne jeg lagt til.
Første gang Bergen tok inn syv fjell i byseglet var på 1400-tallet. Ingen spurte geologene hva de mente om spørsmålet, for å si det sånn. Roma hadde syv høyder. Bergen syv fjell. Hellig tall. Evig stad. Eget rike.
Det er ikke så interessant hvilke fjell vi snakker om, eller om de egentlig er fjell. Poenget er at Bergen er omringet av syv fjell.
Såpass måtte det vaere. Og slik blir det inntil Dovre faller.
Oslo bør laere litt av Bergen. Det er mye gøyere å ta litt i.
Vi har det gøy. Ta for eksempel den søttendes. Det er bare i Oslo at debatten raser om det kun skal vaere norske flagg i toget. Dette er helt utenkelig i Bergen. I Bergen har vi prosesjon, og du kan ta med deg det flagget du vil.
Og vi har det gøy. Faktisk er det en plikt for alle som går i prosesjonene, at det er underholdende og interessant for dem som ser på. Det er flosshatter og baluba, farger og rare påfunn.
Orden i kaos. Det er herlig. Det er Bergen. Dere bør prøve det.
Salutten vår avfyres fortsatt fra Skansen, selv om Oslo (les: regjeringen) i 2019 prøvde å avslutte den 100 år gamle tradisjonen. Da kokte det selvsagt fullstendig over i byen.
Bergenser P.C. Frølich oppsummerte stemningen: «Nå er alle bauner tent, vi er i beredskap.» Samme kveld gjorde forsvarsministeren klokelig retrett. Hvis ikke hadde han ikke sluppet inn i byen for å bli fiskeridirektør.
Slitsomt om Oslo skal bli fornaermet. På tross av den urett som er begått mot oss, feirer vi Grunnloven og synger «Ja, vi elsker» vi også, men det er like fullt kun vår egen nasjonalsang «Nystemten» som blir avsunget.
Bergen er hverken størst eller hovedstad i Norge. Det er helt greit for oss. For vi har absolutt alt annet. Og vi har vaert en europeisk by som har klart oss selv i snart 1000 år. Vi skal nok klare 1000 år til.
Men det er klart det blir litt slitsomt om Oslo på toppen av det hele skal bli fornaermet fordi en bergenser påpeker fakta i ny og ne.
Glad i dere!