Derfor bør Norge vaere verdens foretrukne leverandør av olje og gass
Ifølge FNS klimapanel (IPCC) har verden allerede funnet mer olje og gass enn hva vi kan forbruke innenfor et karbonbudsjett som begrenser temperaturøkningen til 1,5 grader. Samtidig viser IPCC at selv i 2050 vil det fortsatt vaere behov for en betydelig andel av både olje og gass. Da må den oljen og gassen som kan leveres med lavest utslipp og til lavest pris, vaere den som forbrukes. Her er norske ressurser i en saerstilling.
Derfor er det fornuftig at vi fortsetter å lete etter og utvikle norske olje og gassressurser.
Ensidig fokus er ikke bra. Rystad Energy slo i en rapport på oppdrag fra Norsk olje og gass fast at den norske naturgassen er i en saerstilling når det gjelder lave produksjonsutslipp.
Den norske naturgassen som leveres i rør til Europa, har ti ganger lavere utslipp enn for eksempel den amerikanske naturgassen, som kommer til Europa med båt. Det har åpenbart betydning når vi skal nå klimamålene. Én av årsakene til at den norske gassen kan produseres med så lave utslipp, er at vi har elektrifisert flere felter på norsk sokkel.
Norsk institusjon for menneskerettigheter (Nim) mener regjeringen kan ha godkjent utbyggingsplaner for olje og gass som er i strid med Grunnloven. Grunnen er at det ikke kan dokumenteres at prosjektene er forenelig med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Konsekvensen er et ensidig fokus på å redusere tilgangen på olje og gass. Det advarte selv det Internasjonale Energibyrået (IEA) mot nettopp, da det la frem sitt netto null-scenario. IEA legger opp til at det ikke investeres i nye olje- og gassfelter. Samtidig er det klart på at dette kommer som en konsekvens av en hel rekke andre tiltak på etterspørselssiden.
IEA anbefaler ikke å strupe tilbudet, slik Nim nå legger opp til. Det ville dessuten vaere svaert skadelig i en situasjon hvor Europa nå har stort behov for å erstatte kull, olje og gass fra Russland.
Åpenhet er viktig. Forslaget fra regjeringen om at selskapene må stressteste nye utbyggingsprosjekter mot finansiell klimarisiko, er derimot klokt.
Olje- og gassnaeringen gjør allerede grundige klimarisikoberegninger. Selskapene vurderer markedsmessig risiko knyttet til økende karbonpriser og lavere etterspørsel, som vil føre til lavere priser på olje og gass for de enkelte prosjektene i forbindelse med investeringsbeslutninger.
Et gjennomgående trekk ved investeringer i olje og gass er at feltene har kort nedbetalingstid fra beslutningen om å investere er tatt og til feltet er nedbetalt. Kort nedbetalingstid innebaerer at usikkerhet om fremtidig etterspørsel lenger frem i tid som følge av klimatiltak, vil ha liten betydning for om feltene er lønnsomme å bygge ut nå.
Åpenhet rundt fremtidig finansiell klimarisiko er viktig, og alle sektorer må redusere egne utslipp. Utslippstoppen i den norske olje- og gassbransjen er allerede passert. I 2030 skal utslippene vaere halvert. Bransjen jobber også med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass. I lys av energikrisen i Europa tror vi det er klokt at Norge fortsetter å vaere en pålitelig og mangfoldig energileverandør.
❝ I lys av energikrisen i Europa tror vi det er klokt at Norge fortsetter å vaere en pålitelig og mangfoldig energileverandør