Krigen i Ukraina sår tvil om Norges kjøp av stridsvogner
Norge er i ferd med å kjøpe nye stridsvogner for 19 milliarder kroner. Kaptein Sebastian Langvad frykter at vi investerer i teknologi som har feilet i Ukraina.
Kaptein Sebastian Langvad beveger seg raskt og effektivt i lyngen og over snøen. I bratte skråninger bykser han frem på alle fire.
Landskapet rundt Kirkenes ser åpent ut på avstand, men på naert hold åpenbarer det seg bekker, små søkk, kløfter, myrer og krattskog. Soldatene løper krumbøyd gjennom terrenget.
For Langvad minner det om Afghanistan.
– Plutselig hviner kulene. Noen minutters intens ildgivning. Så er det over, sier han.
Det ser ut som han er i sitt rette element, men egentlig er han en teoretiker. Langvad har engasjert seg i den temmelig smale, norske militaere debatten siden han gikk på Krigsskolen. Inspirasjonen tok han meg seg hjem fra Afghanistan. Nå har en annen krig brått gjort debatten viktig.
Kan krigen i Ukraina gi nye svar også for den norske haeren?
Langvad mener det. Han vil legge mer vekt på lette styrker med moderne våpen, akkurat som det jegerkompaniet han nå leder i Øst-Finnmark.
Den norske haeren kan laere av krigen i Ukraina, mener han. Der har små ukrainske avdelinger stanset store kolonner av tunge russiske krigsmaskiner.
Men da må det norske forsvaret tenke nytt.
Et beist fra en annen tid? Den norske haeren har et identitetsproblem. Luftforsvaret har jagerflyene. Sjøforsvaret har fregattene. Men i flere år har det vaert tvil om Haerens viktigste våpen, stridsvognene.
Forsvarsdepartementet var usikre. Skulle virkelig Norge kjøpe nye? Spørsmålet ble utredet i 2017, og svaret var ja. Argumentet var at det eneste som egentlig duger mot andre stridsvogner, det er å ha sine egne.
Det var grunnen til at Stortinget i fjor høst bestemte at Norge skal kjøpe nye stridsvogner. Forsvaret skal bruke 19 milliarder på vognene. Det er ikke klart hvor
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener derimot at stridsvogner er utdaterte og uegnede.
Russland har mistet minst 600 stridsvogner. Stridsvognen er en pansret beltevogn med kanon på toppen. Den ble oppfunnet for å løse problemene som maskingevaeret skapte under første verdenskrig. Det lot seg ikke gjøre å angripe uten egne stridsvogner. Sånn har det vaert i over hundre år.
Men sånn er det kanskje ikke lenger.
Det ukrainske forsvaret har gjort noe få trodde var mulig. Tungt pansrede russiske haertog er slått tilbake av soldater til fots, noen av dem utstyrt med de aller beste panserbrytende våpnene som finnes på markedet.
Russland har mistet minst 600 stridsvogner i Ukraina. Det er godt dokumentert med bilder, blant annet fra sosiale medier.
I tillegg har den russiske haeren mistet minst 1300 andre pansrede kjøretøyer.
Det viser at den tradisjonelle måten å føre krig på ikke virker like godt lenger, mener Sebastian Langvad.
Stridsvognene blir stadig mer utsatt for moderne og presise missiler. I Ukraina har droner gjort det mulig å treffe mye bedre på lang avstand. Panseret beskytter ikke like godt mot fulltreffere.
De nye våpnene har gjort soldater til fots og på små lette kjøretøyer viktigere enn de var før, mener Langvad.
– Tidligere har man ment at bare stridsvogner kan stanse andre stridsvogner. Men det vi ser i Ukraina er at infanteriet evner å stanse de russiske stridsvognene, uten egne stridsvogner. Jeg mener det burde lede til en annen konklusjon også i Norge, sier han.
Går tom for diesel. Landskapet i Finnmark gir Norge en stor fordel, mener Langvad. Det er vanskelig å kjøre stridsvogner utenfor veiene. Og stridsvognene er nesten ubrukelige uten ganske mye forsyninger. Det er her terrenget gir Norge en stor fordel, mener kapteinen. Andre store kjøretøyer kommer rett og slett ikke frem.
For å rykke frem i Finnmark må en angriper derfor kjøre på veien. Det gir gode muligheter til den som skal forsvare fylket. Dersom russiske stridsvogner skal rulle inn i Finnmark, trenger de forsyninger av alt fra diesel til mat og ammunisjon. Det må skje med lastebiler eller andre, dårlig beskyttede kjøretøyer.
Det er her en lett styrke med moderne våpen kan gjøre størst skade, mener Langvad. Også det er en laerdom fra krigen i Ukraina.
– Ukraina har angrepet bak de fremste russiske linjene. De har ødelagt mange av tankbilene som frakter drivstoff. Det er nok grunnen til at omtrent 200 russiske stridsvogner er forlatt på slag
Artikkelen fortsetter
Artikkelen fortsetter
marken. De har gått tomme for drivstoff, sier Langvad.
Da blir våpnene mer eller mindre ubrukelige. Kanonen kan fremdeles snus, selv om stridsvognen er tom for diesel. Men det må skje for hånd. Og det går sakte.
– Det ukrainske forsvaret har nektet Russland og bruke stridsvognene effektivt, sier han.
Det er det jegerkompaniet i ØstFinnmark øver på.
Forsvant bak bjørketraerne. Garnisonen i Sør-Varanger har hovedkvarter på Høybuktmoen utenfor Kirkenes. Det er mai og fortsatt vinter i vinden.
Soldatene trener på strid på langt hold. Det handler om å finne og bekjempe motstanderen, uten selv å bli sett. Det er vanskeligere enn det ser ut som. De må oppdage det andre laget, komme i stilling og få overtaket, før de blir slått ut selv.
Hans Herman Lund løper bakerst. Han baerer en rekylfri kanon og to granater. Det er tungt, han svetter, og han har bare Tskjorte under jakken.
– Det er varmt nå, men når vi stopper opp blir det raskt veldig kaldt, sier han.
Lund finner dekning bak noen steiner, oppe på en liten høyde. Der forsøker han å finne noe å skyte på. Landskapet er nakent. Det er vanskelig å se noen ting.
Motstanderne ligger i en klynge med bjerketraer, noen hundre meter unna, men Lund finner dem ikke. Laget hans skyter løspatroner, men det er ikke helt klart hva de skyter på. De roper beskjeder, men ordene blåser bort i vinden.
Laget finner ikke målet. Men motstanderen finner dem. Denne gangen gikk det ikke.
Krig er blitt farligere. Tross de store mengdene ødelagte panservogner i Ukraina, sverger fortsatt mange til den tradisjonelle måten å tenke på. Tomas Beck er en av dem.
Han er oberst i Haeren og sjef for Finnmark landforsvar. Meldingene om stridsvognens død er forhastede, mener Beck. Han går med på at vognene ikke lenger gir den beskyttelsen de en gang ga. Men krig mellom stater er farligere enn før. Det gjelder alle som deltar.
Eller som Beck sier det: – Stridsfeltet blir mer og mer dødelig.
Beck advarer mot å trekke slutninger fra Ukraina-krigen ennå. Krigen har ikke vart lenge. I begynnelsen valgte Russland en for dem helt ny strategi. Den fungerte ikke. Landskapet utenfor Kyiv var vanskelig å trenge igjennom, og de russiske kolonnene kom ikke frem. Vestlige analytikere ble forbløffet over den russiske haerens valg. Stridsvognene ble knapt beskyttet.
Den krigen som nå pågår i ØstUkraina er radikalt annerledes.
– Det er først og fremst en artilleriduell, sier Beck.
Artilleri er kanoner som kan skyte langt, opp til fire mil. Granatene er som regel ganske upresise, men artillerikanonene kan skyte mange av dem, på kort tid. Granatene sprer splinter over et stort område. Det er splintene som dreper. Artilleriet er det våpenet som dreper flest soldater i en krig mellom to moderne haerer.
– Når russerne bruker artilleri, så er betingelsene for lette styrker helt annerledes. Da må man grave seg ned for å overleve. Lette styrker uten panservogner får ikke beveget seg, sier Beck.
Det er også oberstens viktigste argument for stridsvogner. Haeren må ha dem for å kunne forsvare Finnmark, mener han.
– Ja, de lette styrkene kan stanse en stridsvogn. Men de kan ikke stanse en russisk haer.
Tomas Beck, oberst i Haeren og sjef for Finnmark landforsvar