Bare si det som det er, Vedum
Det er stor usikkerhet om hvordan økonomien til norske familier vil utvikle seg.
Det ble surr igjen for finansminister Trygve Slagsvold Vedum på Debatten på NRK tirsdag. Han fortsetter å vikle seg inn i regnestykket som allerede er plukket fra hverandre. Familien han bruker som eksempel, har langt høyere inntekt enn mange norske husholdninger. Han ser ikke ut til å ha helt kontroll på de økonomiske begrepene heller.
Det mest problematiske er at Vedum forsøker å fremstille det som om folk flest får reallønnsvekst i 2022. Det vet vi faktisk ikke ennå. Etterdønningene etter korona og krigen i Ukraina gjør de økonomiske utsiktene veldig usikre. Prisene på en lang rekke varer og innsatsfaktorer i verden øker kraftig.
Og vi er bare halvveis i lønnsoppgjøret.
Stagflasjonsspøkelset. I mange vestlige land er prisveksten nå langt høyere enn den økonomiske veksten. Det øker frykten for «stagflasjon», kombinasjon av stagnasjon og inflasjon. I både USA og Storbritannia er inflasjonen nådd 7 prosent, veksten er langt under halvparten.
Denne kombinasjonen av vedvarende høy inflasjon og lav vekst er vanskelig å finne tiltak mot. Og det kan føre til høy arbeidsledighet.
I Norge er situasjonen bedre. Eksporten av olje, gass, fisk og strøm når stadige prisrekorder. Inflasjonen anslått i mars, var på 4,5 prosent. Sysselsettingen øker.
De norske prisene på bolig, lys og brensel har økt med 7,9 prosent det siste året, det samme har transportkostnadene. Matprisene har ikke økt noe saerlig. Men det siste kan forandre seg etter at landbruksoppgjøret er ferdig og med økte priser på importert mat.
Vedum burde bytte eksempel. – Om det blir hardere kår og litt trangere for folk flest, så bare si det da. Det sa småbarnsfar Håvard Vedvik til finansministeren i Debatten.
I Norge klarer de aller fleste familier, i hvert fall med en million i nettoinntekt, å håndtere noen prisøkninger.
Det er ikke de gruppene Vedum bør trekke frem.
Det lever over 1 million aleneboere i Norge. De hadde en medianinntekt på 318.000 kroner etter skatt i 2020. Drøyt 100.000 nordmenn er aleneforsørgere med barn. Disse hadde en medianinntekt på 447.000.
Disse er langt mer sårbare enn Vedums eksempelfamilie. Aleneboerne er den gruppen som har vanskeligst for å klare de økte strømprisene, har Aftenposten/E24 vist.
Vanskelig å slippe. Det kan vaere vanskelig å gi slipp på målet om at folk flest skal få økt kjøpekraft hvert år. Politikere skal tross alt bli gjenvalgt. Men økt handlingsrom for alle kan gi en politikk som er skadelig på sikt. Når prisene øker, er det som regel et uttrykk for at det er mangel på en vare. Da bør forbruket justeres.
Det viktigste politikerne kan gjøre, er å sikre det norske økonomiske systemet på sikt.
Finansministeren har rett i en ting: Det som vil ramme manges økonomi aller hardest, er for mange raske renteøkninger. Det krever en ansvarlig økonomisk politikk for at det ikke skal skje.
Hele syv renteøkninger ser Norges Bank for seg de neste to årene.
Det er mulig Norges Bank ikke trenger å øke rentene fullt så raskt, fremhever forsker Martin Blomhoff Holm i DN. Når Norges Bank beregner hvordan økningene vil bremse forbruk og prisvekst, baserer de seg på en langt lavere gjeldsbyrde enn det mange har nå.
Men hvis politikerne tviholder på målet om «folk flest» skal få mer å rutte med uansett om verden står i brann, kan renteøkningene bli voldsomme. Da er det bedre å si det som det er.
Det mest problematiske er at Vedum forsøker å fremstille det som om folk flest får reallønnsvekst i 2022