Om å kjenne sin besøkelsestid

I SMs 1. divisjonskamp mellom Charlsen og Kindsbekken kom dette:

Vest spilte ut ruter 9 (norske), som seilet til Syds D. Syd spilte ruter kn, Vest la 5, bordet 10, og så er det deg.

Jeg tror nok du vet at dette er «sannhetens øyeblikk». Hvordan tenker du?

Geir Helgemo ønsket tydeligvis å godspille ett ruterstikk til. Makkers utspill var trolig fra 4-kort, og da må Syd ha Dkn dobbel. Du ser kanskje ikke hvordan Syd skal få stikkene sine uten å gå gjennom sparfargen, så du gjør kanskje som Roar Voll og legger lavt?

Auda! Da får du faktisk ikke flere sjanser:

Syd tok 6 kløverstikk og spar E og vant kontrakten. Du burde nok ha stukket ruter kn med E, og da er det nok vanskelig å se noen bet hvis ikke den skal komme i hjerter, eller hva?

Ved Relébordet øvde Nord seg i 3NT:

Øst var litt uheldig med utspillet og ga Syd et gratisstikk på spar 9. Nå hadde Syd 2 sparstikk og 6 kløverstikk, og trengte bare å lure til seg et ruterstikk, så er det liv lage!

Men – neida! Den gode Ulf Tundal prøvde ikke å vinne kontrakten en gang. Han tok stikkene sine og gikk 2 beter. Dette var egentlig ganske godt spilt, for prøver han et ruterstunt, går han 3 beter hvis Vest holder all hjerteren. Å gå opp med ruter E og skifte til hjerter blir jo ganske åpenbart når du ser den kløverboken i bordet.

Det var vel også ganske rart at Vest ikke sa 2 hjerter over doblingen ved noen av bordene. Kan det vaere krav? Når de passer med renons i spar, risikerer de jo straffepass fra Nord, og da er katastrofen rett rundt hjørnet.

Denne gangen kunne faktisk 4 hjerter lett vinnes av Ø/V. Men nå ble det altså 12 IMP til Hordaland.