«For ensporet» var MDGs egen dom i fjor. Men hvor går veien videre?
MDG trenger flere ben å stå på. Det var konklusjonen etter valgnederlaget i fjor høst. Men partiet spriker i synet på hvilke nye saker de nå bør løfte opp.
For meg handler det om et «vinn eller forsvinn» for MDG, sier Daria Maria Szymaniuk.
Szymaniuk er MDGs gruppeleder i Stavanger kommunestyre. Hun snakker om en av de viktigste sakene på agendaen når Miljøpartiet De Grønne (MDG) møtes til landsmøte på Fornebu i helgen:
Hvordan komme seg bort fra stempelet som et smalt ensaksparti som bare er opptatt av klima og miljø?
Ved stortingsvalget i fjor ble det stang ut. Rundt 2000 stemmer manglet for å løfte partiet over sperregrensen. I sin egen havarirapport var MDG nådeløse om egen innsats: De hadde fremstått som for krasse, for kompromissløse og, ikke minst, ensporede.
Under landsmøtet skal partiet vedta en ny langtidsstrategi. Hovedbudskapet i forslaget som ligger på bordet, er todelt: MDG må for all del ikke miste eierskapet til klima- og miljøsaken. Samtidig må det bygges troverdighet på flere politikkområder. Men spørsmålet er hvilke?
Uenighet om veien videre.
– Jeg opplever at partiet er veldig samlet om vårt store mål, om hvor vi vil at Norge og verden skal gå.
Men så er det uenighet om hva som er den beste veien dit, sier Sigrid Heiberg.
Hun er leder i Oslo MDG og har sittet i utvalget som har laget forslag til ny partistrategi.
Selv mener hun at partiet bør løfte frem mat- og landbrukspolitikk som et nytt og viktig politikkområde.
– Jeg tror mange som sympatiserer med oss, er opptatt av trygg mat for familiene, men også at vi skal ha jordbruk i hele landet, og at vi skal ha god dyrevelferd, sier Heiberg.
Hun mener partiet også bør profilere seg mer på både skolepolitikk og helse, som f.eks. bedre barselomsorg.
Foreslår tre nye områder.
Daria Maria Szymaniuk sier mange i partiet tidligere har vaert skeptiske til å fronte annen politikk i frykt for å miste sakseierskapet på klima og miljø. Men etter valgnederlaget og den klare havarirapporten er redselen borte.
– Vi har ikke noe valg. Hvis partiet skal overleve, nå som nesten alle andre partier i Norge snakker om klima og miljø, så må vi vise at vi har god politikk også på andre områder, sier Szymaniuk.
I strategidokumentet som skal debatteres på landsmøtet, står det ingenting om hvilke saksfelter partiet skal bygge troverdighet på. Stavanger-politikeren har sendt inn et endringsforslag der det står at partiet skal bygge troverdighet på sosialpolitikk, oppvekst og naeringsliv.
– Å profilere oss på disse områdene ser jeg som helt essensielt for at den vanlige kvinnen i gaten skal se at vi prioritere noe også hun er opptatt av, sier Szymaniuk.
Må vokse utenfor Oslo.
En av årsakene til at MDG ikke kom over sperregrensen i valget, er at de i liten grad klarte å hente stemmer utenfor Oslo.
I forslaget til ny langtidsstrategi er det satt ambisiøse mål om å snu dette i årene som kommer. Innen 2030 skal partiet ha blitt en maktfaktor både lokalt og nasjonalt. «I 2030 har vi etablert oss som et grønt folkeparti med bred oppslutning», heter det i forslaget.
Sigrid Heiberg ønsker å skjerpe ambisjonen ytterligere. Hun vil ha inn en formulering om at MDG i 2030 skal vaere det største partiet i alle de største byene. I tillegg vil hun det skal stå at de skal inngå i styrende koalisjoner i alle fylker og ha folkevalgte i alle kommunestyrer i landet.
Oslo-suksessen et problem?
Aftenpostens meningsmåling fra april viser at MDG fortsatt er store i Oslo. På spørsmål om hva de ville stemt om det var kommunevalg, svarte 12,9 prosent MDG.
På landsbasis har oppslutningen sunket siden valget. Ved forrige måling gjort for Aftenposten
Hvis partiet skal overleve, nå som nesten alle andre partier i Norge snakker om klima og miljø, så må vi vise at vi har god politikk også på andre områder
Daria Maria Szymaniuk, gruppeleder for MDG i Stavanger kommunestyre
Jeg opplever at partiet er veldig samlet om vårt store mål, om hvor vi vil at Norge og verden skal gå. Men så er det uenighet om hva som er den beste veien dit.
Sigrid Heiberg, leder i Oslo MDG
fikk de bare 3,3 prosents oppslutning.
Heiberg mener partiet kan vaere veldig stolt av det de har fått til i Oslo, men at nettopp suksessen og kommunikasjonen i Oslo, med slagord som «Jeg elsker bomringen», kan ha skygget for MDGs politikk for andre deler av landet.
– Det har vaert et problem at vi har hatt enkeltpolitikere og enkelte saker i byene som er blitt så godt kjent og som det har vaert så masse snakk om, at folk som bor på bygda tror det er politikken vår på små steder også, sier hun.
– Vi må jobbe med strategisk med å kommunisere ut de andre delene av vår politikk, sier hun.
– Skal ikke bli bleke.
Partileder Une Bastholm skriver i en e-post til Aftenposten at partiet fortsatt skal vaere det tydeligste miljøpartiet, selv om de nå skal få frem mer bredde.
«Vi skal ikke vaere så redde for å vaere krasse at vi blir bleke i møte med vår tids største solidaritetsutfordring, klima- og naturkrisen», skriver hun.
Hun vil ikke peke ut spesielle saksområder partiet må få sakseierskap til. Det viktig er ifølge partilederen å frem det sterke sosiale engasjementet.
– Urettferdigheten i at de unge og de fattige må betale prisen for klimaendringene, er for mange selve årsaken til at vi er opptatt av å hindre en eskalerende klimakrise. Av samme grunn reagerer vi på kortsiktige effektivitetskrav i helsevesenet og mål- og resultatstyringen av skolen, og at en bygger ned natur og matjord, skriver partilederen.