Ordbruksoppgjøret

Mens bønder og stat vanligvis krangler så høns farer til fjells, går Aftenpostens evige oppgjør med egen ordbruk videre uten et klukk.

Det vil si: Vi har absolutt våre samtaler om språk her i redaksjonen, det er jo ordene som gir oss til fetaost i salaten. Men det er så langt ikke registrert høylytt krangling, blodrøde ansikter og adrenalinsvettelukt over bruken av inskutt relativsetning eller stavingen av Nordisk råd.

Men kanskje hadde litt mer jordbruksoppgjørsstemning i redaksjonen gjort seg. For å få til en endring.

Her er noen råtne tomater:

Nesten på trykk: Dotcomkrisen, finanskrisen, SARS-pandemien, fandens oldemor – han mener erfaringen er uvurderlig. Forkortelser gir ofte navn til sykdommer og virus, som severe acute respiratory syndrome (sars). Når slike forkortelser dukker opp i språket, skrives de ofte med store bokstaver: AIDS, HIV etc. Men når forkortelsen er blitt vanlig, endres skrivemåten til små bokstaver. Nå er det vanlig å skrive aids, hiv og sars.

På trykk: Dotcomkrisen, finanskrisen, sars-pandemien, fandens oldemor – han mener erfaringen er uvurderlig.

Nesten på trykk: Dette kan vaere alt fra at noen har sendt plagsomme meldinger i sosiale medier eller telefonoppringninger.

Fra og til er et innarbeidet par. Så her bør til dukke opp i setningen. Og ikke ordet eller, for vi sier ikke fra–eller. Og «at noen har sendt plagsomme meldinger i sosiale medier» er en leddsetning. Der en leddsetning stopper, er det komma.

På trykk: Dette kan vaere alt fra at noen har sendt plagsomme meldinger i sosiale medier, til telefonoppringninger.

Nesten på trykk: All forskning viser at omikron er mer smittsom, men fører med seg mindre alvorlig sykdom.

Omikron er et virus, og det ordet er intetkjønn.

På trykk: All forskning viser at omikron er mer smittsomt, men fører med seg mindre alvorlig sykdom.

Nesten på trykk: Druene encruzado og bical har du antagelig ikke hørt om en gang.

En gang og engang er lett å blande. Adverbet engang betyr ’i realiteten, virkelig eller til og med’, og det er det som menes her. Substantivet en gang har en rekke betydninger, for eksempel ’det å gå, et enkelttilfelle’.

Og vi kan godt flytte adverbet inntil verbet (hørt).

På trykk: Druene encruzado og bical har du antagelig ikke engang hørt om.

Nesten på trykk: Høyesterett ga Staten medhold i avvisningen av kravet fra krigsseilerne om utbetalinger fra Nortraships hemmelige fond.

Den norske stat har allerede mer enn nok, så stor bokstav får den ikke.

På trykk: Høyesterett ga staten medhold i avvisningen av kravet fra krigsseilerne om utbetalinger fra Nortraships hemmelige fond.

Nesten på trykk: Eidsvoll sier hun tror miljøet på skolene kan bli bedre ved at de blir mer mangfoldig.

Eller heter det mangfoldige?

Såkalt samsvarsbøyning er skikkelig vanskelig. Så ikke kast deg umiddelbart i elven om du ikke får dette til!

Hovedregelen er at vi bøyer predikativet (her: mangfoldig) i samsvar med ordet det hører til (her: skolene).

Et viktig unntak er såkalte faste forbindelser.

Vi kan skrive for eksempel «de er redd for å møte ham» fordi redd her inngår i den faste forbindelsen «vaere redd for». Annet eksempel på fast forbindelse: Vi sier «vi er lei av» (ikke «leie av»). Språknestor FinnErik Vinje skriver om dette i boken «Riktig norsk».

Men i vårt eksempel handler det ikke om en fast forbindelse, så vi holder oss til hovedregelen:

På trykk: Eidsvoll sier hun tror miljøet på skolene kan bli bedre ved at de blir mer mangfoldige.

Nesten på trykk: Den siste tiden er det blitt skutt mange ulver i Norge. Men mange er uenige om det er riktig eller ikke.

En klassiker: Hva peker ordet det tilbake på? Et råd er å passe på bruken av ordene

det og dette. Det er ofte tvetydig hva vi mener med dem. I vårt eksempel med ulvene: Er det uenighet om påstanden? Nei, dette er nok det som menes:

På trykk: Den siste tiden er det blitt skutt mange ulver i Norge. Men mange er uenige om det er riktig eller galt å skyte dem.

Nesten på trykk: For å få til det, har 37åringen brukt veldig mye tid og penger.

Vi elsker å sette komma når setninger starter med å eller for å. Dessverre. Som hovedregel må vi ha et bøyd verb før vi setter komma. Et verb i infinitiv (å hoppe) er ikke bøyd og utløser ikke komma.

På trykk: For å få til det har 37-åringen brukt veldig mye tid og penger.

Vi elsker å sette komma når setninger starter med å eller for å. Dessverre.