Video viser russisk filtreringsleir, hevder Mariupols ordfører
En gymsal og et klasserom omgjort til sovesaler. Ferske videobilder viser angivelig en russisk filtreringsleir utenfor Mariupol.
Kontoret til Mariupols ordfører har publisert tre videosnutter på Telegram. De hevdes å vise innsiden av en russisk filtreringsleir. Ifølge ordførerens kontor befinner den seg på en skole i Bezimenne, en landsby 20 kilometer øst for Mariupol.
Påstandene om russiske filtreringsleirer er ikke nye. Ukrainske myndigheter hevdet allerede i slutten av mars at de var blitt etablert. Satellittbilder av store telt fra Bezimenne ble hevdet å vaere bevis på en slik filtreringsleir.
De ferske videobildene som nå er blitt publisert, viser en person som går gjennom gangene på en skole. Personen beskriver en ubehagelig stank.
– Én vask for alle oss, sier han. – Toalettet utenfor kan vi ikke gå inn i. Man får vondt i øynene av å vaere der.
Syke plassert i en korridor. Man ser mennesker som sover i klasserom og i en gymsal. Man får også et glimt av sjøen utenfor, antagelig Azovsjøen.
Mannen beskriver en korridor der de syke og uføre blir holdt.
Menn som ble tvunget ut av Mariupol ble plassert i skolen i Bezimenne, hevdes det i Telegram-posten fra kontoret til ordføreren. Russiske soldater har ofte truet de «innsatte» med tortur og henrettelser, heter det videre.
Avviser påstandene. Aftenposten har tidligere omtalt hvordan frykt og terror brukes for å kue sivilbefolkningen i russiskokkupert områder i Ukraina.
Ordførerens kontor sier folk ble nektet å ta med seg personlige eiendeler. Identifikasjonspapirer skal ha blitt konfiskert. I stedet fikk de «filtrasjonspapirer», sies det.
Russiske myndigheter har avvist at de driver filtreringsleirer. De sier de har reddet hundretusener av sivile som har vaert fanget i Mariupol.
Aftenposten har ikke kunnet verifisere alt innholdet i videoen, men segmentet som viser området utenfor bygningen stemmer overens med det man ser på satellittbilder av en skole i Bezimenne.
Vi kan heller ikke verifisere ukrainernes påstander om overgrep. Men flere ukrainske flyktninger har fortalt oss om det de hevder har vaert russiske filtreringsleirer.
→ De er blitt fratatt telefonene sine og tvunget til å gi russerne tilgang til innholdet.
→ Russerne har sett etter tatoveringer eller merker på kroppen som viser om noen har tilhørt vaepnede grupper.
→ Russerne utsatte dem for ydmykende og ubehagelige avhør.
→ Målet har angivelig vaert å filtrere ut dem som kan utgjøre en trussel mot Russland.
→ De som er blitt «klarert» er blitt sendt videre til Russland. Noen har kunnet reise videre til andre land.
→ Hva som skjer med dem som eventuelt blir tatt for noe mistenkelig, forblir et mysterium.
Lignende historier er også blitt fortalt til andre internasjonale medier og menneskerettighetsorganisasjoner.
❝ Jeg kjenner folk som ble pågrepet på grunn av helt vanlige tatoveringer Sasja (24), fra Kherson
Familien levde i en kjeller i Mariupol inntil prorussiske soldater fant dem og tvang dem på en buss som tok dem til Bezimenne. Der ble familien ført inn i et grønt telt som skilte seg fra de andre blå teltene i flyktningleiren.
Idet han ble ført inn i et avhørsrom, så han en mann som blødde fra ansiktet.
– Han var blitt banket opp under avhøret, hevder 28-åringen på telefon til Aftenposten.
Inne i rommet var det tre bord med en datamaskin og en fingeravtrykkskanner. De skal russerne ha brukt til å finne ut hvem som jobbet for ukrainske myndigheter og Azov-bataljonen.
Telefonen og datamaskinen hans ble beslaglagt. Deretter fikk han beskjed om å ta av seg klaerne. Avhørerne så etter tatoveringer og blåmerker på kroppen hans. Målet var å se om han hadde merker fra rekylen av en automatrifle eller bruk av skuddsikker vest. Så begynte avhøret. I timevis stilte de ham spørsmål.
Etterpå ble han sendt til et rom for å bli fotografert fra flere vinkler. De tok fingeravtrykkene hans. De lastet ned og sjekket alle meldinger, kontakter og bilder på telefonen.
I det siste avhøret var det en russisk kommandant som stilte ham spørsmål. Om ham selv og om familien hans. Om hva han syntes om den såkalte Folkerepublikken Donetsk, om Russlands president Vladimir Putin og om Ukraina.
Han ville vite hvem Roman jobbet for og hvor han bodde. Om han kjente medlemmer av den ukrainske Azov-bataljonen og om noen i familien hans hadde kjempet for haeren.
Roman er nå i sikkerhet i Østerrike. Men en bekjent av ham er forsvunnet.
– Han var på vei til butikken. Etter den dagen har hverken vi eller hans familie hørt noe fra ham.
Kherson ble okkupert av russerne like etter at invasjonen startet. Sasha sier han ble sendt til en filtreringsleir i landsbyen Genisjesk 20 mil øst for Kherson.
Han måtte også kle av seg klaerne. Det gikk flere timer før han fikk lov til å ta på seg klaerne igjen.
– Jeg kjenner folk som ble pågrepet på grunn av helt vanlige tatoveringer. Det var tøft. Disse menneskene legger et stort press på oss med alle slags provoserende spørsmål.
I filtreringsleiren ville avhørerne vite om hun hadde jobbet for ukrainske myndigheter. Noe hun tidligere faktisk har gjort.
– Jeg svarte at jeg ikke hadde en lederstilling, og at jeg sluttet for fire år siden, forteller hun.
De forsøkte også å skremme henne ved å si at de skulle finne den egentlige identiteten hennes.
For Natasja var opplevelsen imidlertid ikke helt ny. Hun sier hun var i en lignende filtreringsleir da prorussiske separatister angrep Mariupol i 2014.
Det har til slutt gått bra for Natasja. Hun og den ti år gamle sønnen kom seg gjennom Russland og til Georgias hovedstad Tbilisi.
Hun forteller at en av hennes bekjente, som tidligere har jobbet i forsvaret, ble dømt til 3 års fengsel i Donetsk.
Ble brukt under Tsjetsjenia-krigen. Det er tidligere blitt rapportert at Russland brukte filtreringsleirer under krigen i Tsjetsjenia tidlig på 2000-tallet. På den tiden jobbet Ivar Dale, fagrådgiver i Helsingforskomiteen, med flyktninger fra Tsjetsjenia som kom til Norge. Historiene han hørte på den tiden, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hans.
– Da var det systematisert tortur hvor saerlig menn ble hengt opp i taket, forteller Dale.
I februar 2000 publisert Human Rights Watch en rapport om forholdene i filtreringsleirene. De russiske vaktene som styrte leirene, banket opp og torturerte sivile tsjetsjenere, meldte de.
Dale mener det er grunn til at tro at Russland bruker samme metoder i Ukraina som i Tsjetsjenia.
– Det er den samme haeren. Russerne har et system på plass som allerede er blitt enda mer brutalisert gjennom krigen i Syria, sier han.
– Jo flere grusomme kriger de er med i, jo hardere blir de.
❝ Jeg svarte at jeg ikke hadde en lederstilling, og at jeg sluttet for fire år siden Natasja (38), fra Mariupol