Fakta. Tips på utenlandsturen:
kere enn de har vaert tidligere, sier Andreas Handeland, kommunikasjonssjef i Europeiske.
– Vi er nokså sikre på at økningen skyldes at reiseaktiviteten nå skyter fart og er på god vei til 2019-nivå. Vi er kanskje ikke like gode på å passe på ting som vi var før pandemien – rett og slett fordi vi er litt ute av trening, sier han.
Voll viser til tre ulike eksempler fra i år der nordmenn er blitt ranet eller frastjålet eiendeler i utlandet:
Tyver på elsparkesykkel
→ To personer på sparkesykkel overrasket mann på gaten i Barcelona og klippet over reimene på en sekk med en stor saks. PC, mobil og verdipapirer forsvant med tyvene som raste av gårde på to hjul. mobilen ble slått ut av hånden hans. Da han skulle plukke den opp, fikk han hjelp av en fremmed. Like etterpå oppdaget han at klokken på armen var borte. Det var en luksusklokke med verdi på rundt 500.000 kroner.
Overrasket av jogger
→ En person ventet på taxi i Roma da en ungdom jogget forbi, og tok tak i håndbagasjen og sprintet av gårde. Bagasjen var borte før kunden fikk summet seg.
– Tok tid med pass. Det er utvilsomt i storbyer folk er mest utsatt for tyverier og ran, men det kan skje overalt. Olstad er overrasket over at det skjedde med dem på den måten og forteller at selv det spanske politiet ble overrasket. Ranere pleier ikke ta seg inn i biler med folk i.
Saken ble anmeldt til politiet, og de kontaktet forsikringsselskapet samme dag.
Krav om koronapass. – Skadene på bilen og det vi mistet i håndvesken, fikk vi dekket av forsikringen. Men det tok fem måneder å få pass tilbake. Det ble mye frem og tilbake med ambassaden i Spania, forteller Olstad som har forsikring gjennom Gjensidige.
Da de reiste, var det også krav om koronapass. Det tok også tid å få løst.
– Det gikk jo fint til slutt, men det var en ekkel og skremmende opplevelse som sitter i oss fortsatt, sier Bjørn Olstad.
– Gå via politi og forsikringsselskap. Forbrukerrådet opplyser at de får veldig få henvendelser om tyveri og ran på ferie.
– Det betyr nok at slike problemer løser forbrukere med forsikringsselskapet sitt. Vårt råd er at du sjekker vilkårene for reiseforsikringen nøye før avreise, slik at du har en oversikt over dekningen og de pliktene du har, sier forbrukerjurist Amna Haye i Forbrukerrådet.
Og legger til:
– Dersom du får avslag hos forsikringsselskapet, har du mulighet til å klage til Finansklagenemnda.
1. Vaer spesielt oppmerksom på tyver når du er på tett befolkede steder.
2. Benytt lås på kofferter og annen bagasje.
3. Ikke legg verdigjenstander, elektronikk eller skjøre gjenstander i innsjekket bagasje.
4. Vaer alltid i naerheten av bagasjen på flyplassen, også i innsjekkingskøen og på flyplassens spisesteder.
5. Bruk kredittkort som ditt foretrukne betalingsmiddel. Da unngår du å gå rundt med store kontantbeløp.
6. Spre risikoen ved å plassere penger, pass, billetter og kredittkort på ulike steder.
7. Ikke gå rundt med lommeboken i baklommen eller i ryggsekkens ytterlommer.
8. Benytt hotellets safe for oppbevaring av penger og verdisaker.
9. Vaer forsiktig med å vise offentlig at du har med deg kostbart utstyr, klokker. og smykker. La verdigjenstander bli igjen hjemme i Norge.
10.Ta aldri med deg mer enn ett kredittkort når du skal ut å spise eller handle.
11. Ikke gjør så mye ut av det at du er fra Norge. La ryggsekker med norsk flagg ligge igjen hjemme.
12.Pass ekstra godt på tingene når det er store menneskemengder og stor trengsel.
❝ Det gikk jo fint til slutt, men ranet var en ekkel og skremmende opplevelse som sitter i oss fortsatt Bjørn Olstad, ransoffer
Viognier Chardonnay
Sauvignon Blanc
TIFFAN 1,75 L mugg
Arne Jacobsen nne med rist. veil. kr 1699
Old World Pinot Noir
veil. kr 34
Riesling Zinfandel
Pinot Noir New World
VERITAS
BUBBLES ken 28 cm
veil. kr 549 veil. kr 499
– Det er et problem at mange leser veldig mye med negative følelser i kroppen. De blir usikre på det de leser og om de har forstått stoffet, sier psykolog Lars Halse Kneppe.
Dessuten er det mange studenter som nå møter opp til eksamen for første gang, ettersom de ikke hadde eksamen på videregående, grunnet pandemien.
Anbefaler å gjøre oppgaver. Halse Kneppe møter årlig mange studenter som blir så preget av eksamensnerver, at det går på helsen løs. Paradoksalt nok kan det for mange bli verre, desto mer de leser.
– For noen blir det faktisk skumlere jo bedre forberedt de er. Da øker fallhøyden og det føles som om enda mer står på spill.
Han anbefaler at forberedelsene er en kombinasjon av å lese pensum og samtidig få gjort oppgaver.
– Mange er flinke og leser mye, men gjør få oppgaver. Da får de et lite fleksibelt forhold til stoffet. Det kan gjøre det vanskelig hvis du da får en eksamensoppgave du ikke helt vet hvordan du skal angripe.
Her gir psykolog Lars Halse Kneppe og rådgiver Morten Røvik syv råd for å takle eksamensforberedelsene best mulig. Røvik har produktivitet som arbeidsfelt.
1. Ikke isoler deg. Det viktigste for å lykkes, er å forberede seg godt. Halse Kneppe anbefaler at du gjør det sammen med andre.
– De stiller deg gjerne andre spørsmål enn du vil stille deg selv. Det gjør at du må se stoffet på en annen måte. Samtidig kan det også virke stressregulerende å føle at dere er sammen om dette, og at du ikke er alene. Det verste du kan gjøre, er å isolere deg.
2. Hold på normalitet. Selv om eksamensforberedelser krever
mye av fokus og tid, anbefaler psykologen at du forsøker å holde på normalitet og rutiner.
– Det er viktig å gjøre hyggelige ting. For jo mer du slutter å gjøre av andre ting, desto større føles eksamen. Og jo større det føles, desto mer går det på selvfølelsen. Når du legger mer i det, føles det enda mer personlig.
Han mener dessuten at du gjennom eksamensforberedelsene må ha et liv som gjør at du faktisk kan fungere når eksamensdatoene kommer.
3. Ha respekt for pausene. Pauser er elementaert. Men de bør planlegges, mener psykologen.
– Ellers er det fort gjort å hoppe over det. Involver gjerne noen andre i planene om pauser. Har du ikke pauser, tror jeg det er lett å grave seg for mye ned. Resultatet er at man blir veldig sliten og ikke har noe å glede seg til.
Røvik mener en god pause er et fysisk avbrekk, der du beveger deg bort fra bordet. Legg mobilen igjen ved bøkene.
– En effektiv pause er å forankre deg i virkeligheten. Du går ut, får litt luft og kjenner på omgivelsene, kjenner at du puster. Poenget er å nullstille hjernen. Svarer du på meldinger eller epost, reflekterer og tenker du. Da har du ingen pause, sier Røvik.
4. Demp fallhøyden. Halse Kneppe anbefaler en konkret øvelse til studenter som har eksamensangst. Det er en god påminner om at livet fortsetter, også etter en eksamen.
– Når ting oppleves stort og du føler at alt står på spill, se for deg tre ting som faktisk ikke står på spill. Det kan for eksempel vaere en person som kommer til å vaere like glad i deg, uansett hva slags resultat du oppnår.
5. Planlegg lesingen på ukebasis. Morten Røvik anbefaler å sette opp en plan for den neste uken over hva du skal gjøre. Han mener du gjerne kan ha en fysisk kalender.
– Lag en oversikt med konkrete mål. Hvilke emner skal du rekke over, hvilke sider skal leses. Å planlegge på ukebasis er bedre enn dagsbasis, for med sistnevnte er det fort gjort at tidsplanen ryker tidlig.
Han anbefaler litt romslige rammer, slik at du har noe å gå på.
– Unngå å forholde deg til planer som går over 14 dager eller én måned. Da får du for god tid, og det gjør det vanskeligere å holde trykket oppe.
6. Lag forpliktelser. Røvik har tro på forpliktelser. Han viser til tiden på ungdomsskole og videregående, der noen sjekket at du hadde gjort alle leksene. Det er kontroll som forplikter.
– Ring foreldre dine eller noen andre du kan stå til ansvar for, og informer om hva du skal gjøre i dagens økt. Så må du vise senere at du er i rute. Det tvinger deg til å stå til ansvar, og du forplikter deg til konkrete resultater.
7. Dropp multitasking. Det er nyttig å ha en realistisk tidsplan, ifølge Røvik.
– Sett opp for eksempel tre timer. Da skal du kun studere, ikke snakke i telefonen, ikke vaske bad. Det er bedre å holde seg til tre timer, enn å bruke seks timer og gjøre alt annet samtidig.
Han har nemlig ikke tro på multitasking, som faktisk øker tidsbruken vesentlig.
– Multitasking er ikke effektivt. Da forsøker du å reflektere på mer enn én ting samtidig, men det øker sannsynligheten for å gjøre feil.
Hans råd er å skrive ned andre oppgaver du eventuelt begynner å tenke på.
– Tenker du på en oppgave eller bekymring, fest den til papiret. Lov deg selv at du skal se på det når du er ferdig med økten din. Da vil tingen forsvinne ut av hodet ditt, fordi hjernen din har tillit til at du ser på det etterpå.