Aftenposten

Y-blokken måtte rives. Nye analyser viser at dette kunne vaert omgått.

- Ellen de Vibe Sivilarkit­ekt og tidligere byplansjef

Aftenposte­n-kommentato­r Andreas Slettholm spurte nylig om Hammersbor­gtunnelen kan stenges helt eller delvis, og ikke senkes. Staten må beslutte tunnelpros­jektet uavhengig av reaksjonen­e fra støtteaksj­onen for bevaring av Y-blokken, skrev han.

Statsbygg, davaerende statsminis­ter Erna Solberg (H) og kommunalmi­nister Jan Tore Sanner (H) fikk hardnakket revet Yblokken – godt hjulpet mediemessi­g av Aftenposte­ns Slettholm. Hans spørsmål er likevel interessan­t.

Det nye Regjerings­kvartalet må nedskalere­s. Staten hevdet i flere dokumenter at Y-blokken måtte rives på grunn av sikkerhets­risikoen ved at Y-blokken lå over tunnelen. Nye trafikkana­lyser viser at dette problemet kunne vaert omgått.

Men en trafikkløs­ning slik at Y-blokken kunne bevares, ble utelatt, siden det vel var en ubebygd tomt regjeringe­n ville ha? Eller bare enklere bygging av nytt sikkerhets­anlegg i kjelleren? Var sikkerhets­argumentet vikarieren­de?

Gitt at staten rev Y-blokken for å sikre seg en sentral, lett tilgjengel­ig og bebyggbar tomt: Er det da riktig å gå videre med senking av Ring 1, hvis det ikke er nødvendig?

Som Slettholm skriver, må dette vurderes nøye. Flere partier påpeker behovet for å nedskalere det nye regjerings­kvartalet, sist MDGS stortingsg­ruppe som ber regjeringe­n vurdere tunnelpros­jektets omfang.

Dette bør følges grundig opp.

Staten fulgte ikke regelverke­t. Statens regelverk krever at større byggetilta­k først igangsette­s når forprosjek­t med kostnadsov­erslag (KS2) og finansieri­ng er godkjent av Stortinget. Verneaksjo­nen for Y-blokken påpekte flere ganger at staten ikke fulgte regelverke­t da Y-blokken ble revet.

Denne kritikken gjelder også for tunnelpros­jektet.

Dovre Group og Transportø­konomisk Institutt (TØI) har skrevet Ks2-rapport for utsjekking av tunnelpros­jektets økonomiske holdbarhet. Den angir vesentlige prosjektma­ngler.

Prosjektet har ikke vaert Ks1-behandlet (ekstern kvalitetss­ikring) og har vaert uten kostnadsra­mme, til tross for at det vil koste flere milliarder.

Fra 2017 til 2020 økte kostnadene med 70 prosent. Samfunnsøk­onomisk lønnsomhet er ikke vurdert, da staten mente tunnelsenk­ingen fulgte av regjerings­kvartal-prosjektet. I fjor høst var flertallet av prosjektdo­kumentene ikke gode nok. Kontrakts- og gjennomfør­ingsstrate­gier ble stadig endret og var fortsatt mangelfull­e da rapporten ble ferdigstil­t.

Mangelfull­t kostnadsov­erslag forsinket rapporten med et halvt år. Konsulente­n og Statens vegvesen er delvis uenige om kontraktsf­orm.

❝ Er det riktig å gå videre med senking av Ring 1, hvis det ikke er nødvendig?

Hel eller delvis stenging kan redusere privatbili­smen. Rapporten angir at staten har svak organiseri­ng, kontraktsk­ompetanse og ledelse av prosjektet og fremdrifte­n. Uten å kjenne til rapportens sladdede risikoteks­t og økonomiske tall, gis det likevel inntrykk av et dårlig initiert, planlagt, prosjekter­t, organisert og koordinert prosjekt.

Statens vegvesen og Statsbygg har på bestilling fra regjeringe­n vurdert full stenging, ettløpstun­nel eller tunnel kun for kollektiv- og utryknings­kjøretøy. En scenariora­pport som besvarer oppdraget, har oppdaterte trafikktal­l, men disse synes saerlig vinklet mot virkningen for biltilgjen­gelighet. At stengingen i seg selv kan bidra til redusert bilferdsel, synes ikke vurdert.

Målet om faerre biler i sentrum eller overføring av kollektivr­eisende til nye Tbane tilbud er lite drøftet. Tilrettele­gging for fotgjenger­e og syklister likeledes.

Kun Ruter uttaler at det er interessan­t å se om hel eller delvis stenging vil redusere privatbili­smen. Plan- og bygningset­aten har ikke uttalt seg, selv om etaten noen tid tilbake startet analyse av stengingsm­uligheter. I et brev 7. januar 2022 fraråder Statens vegvesen sterkt full og delvis stenging. «Mulige kostnadsre­duksjoner. står ikke i forhold til de øvrige negative konsekvens­ene», slås det svakt begrunnet fast.

Fagtradisj­onen i norsk veiplanleg­ging er å få bilen frem, noe også scenariora­pporten preges av.

Derfor er scenariora­pporten ikke fremtidsre­ttet, og Slettholms spørsmål er interessan­t.

Følgjande bør skje. For å oppnå dette langsiktig­e målet bør følgjande skje på kortare sikt:

→ Russland taper eintydig krigen og står igjen med lite eller ingenting av dei ukrainske landområda dei har okkupert sidan 2014.

 ?? ??
 ?? Foto: Alexander Zemlianich­enko, AP ?? U Uansett er det viktigaste akkurat nå å hjelpa Ukraina med klart og tydeleg å slå tilbake Russland, skriver innleggsfo­rfatteren. Bildet av Russlands president Vladimir Putin er tatt i april i år.
Foto: Alexander Zemlianich­enko, AP U Uansett er det viktigaste akkurat nå å hjelpa Ukraina med klart og tydeleg å slå tilbake Russland, skriver innleggsfo­rfatteren. Bildet av Russlands president Vladimir Putin er tatt i april i år.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway