Opprørerne langs Trondheimsveien må bli tatt på alvor
Økt kjøretid på 2,2 minutter vil gjøre livet bedre for over 20.000 mennesker langs Trondheimsveien.
–Vi må gå fra preik til praksis! Budskapet fra ordfører Marianne Borgen (SV) var ikke til å misforstå under folkemøtet «Fra motorvei til miljøgate?»
Det ble holdt i det midlertidige bydelshuset Startblokka på Linderud mandag kveld med rundt 100 oppmøtte. Arrangementet var i regi av Groruddalen miljøforum, Sletteløkka Vel og Akers Avis Groruddalen. Debatten handlet om trafikksituasjonen på Trondheimsveien, også kjent som riksvei 4.
Det er strekningen fra Sinsen frem til Grorud det er saerlig kamp om. Den passerer blant annet Sletteløkka Sameie som daglig må forholde seg til støy og svevestøv. Beboerne lever med nivåer over den anbefalte støygrensen. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for denne veistrekningen.
Byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav fra Miljøpartiet de grønne (MDG), var også til stede. Hun var like tydelig på at endringer må finne sted:
– Statens vegvesen har bare løsninger som øker trafikken. Det har de forsøkt i Los Angeles med 14 veifelt i hver retning. Det hjelper ikke, sa hun til humring i salen.
En som derimot glimret med sitt fravaer, var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fra Arbeiderpartiet. Han bør nok ta seg en tur til Groruddalen ganske snart. Det er mye frustrasjon over samferdselsplaner, eller mangelen på dem, øst i Oslo.
Hard kritikk. I februar gikk gruppelederne i Ap, Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV i Oslo hardt ut mot Statens vegvesen.
De mener etaten motarbeider grønn byutvikling i Oslo. Både politikere, beboere og fagfolk ivrer for en grønn forvandling av denne veien.
Målet er redusert fart og trikkespor til Tonsenhagen. Det vil vaere en ganske annen situasjon enn i dag. Nå suser trafikk forbi i 70 kilometer i timen. På visse strekninger er fartsgrensen om vinteren satt ned til 50 uten at noen har klaget over kø.
Men selv om både bystyret, byrådet og et flertall på Stortinget ivrer for å få satt i gang et prøveprosjekt, har alle forslag til endringer foreløpig strandet.
Statens vegvesen som har ansvaret for strekningen, sier foreløpig konsekvent nei. Trafikken må ned først. De er opptatt av naeringstransporten og vil ikke foreta seg noe før Fossumdiagonalen blir bygget. Den er foreløpig et luftslott. Men en dialog er i alle fall opprettet. Det påpekte Fred A. Mykland, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, som også var på møtet. Det kan ikke bare ha vaert lett for ham.
Mange muligheter. Forsker Aud Tennøy, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og landskapsarkitekt Kathrine Omnia Strøm var også på møtet. Strøm er også dosent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). De viste at det finnes forskning som viser store muligheter uten at det ligger et milliardprosjekt i bunn.
«Redusert skiltet hastighet fra 70 til 50 km/t i Trondheimsveien vil gi 2,2 minutter økt kjøretid. Kapasitetsreduksjonen fra fire til to felt vil, gitt erfaringene fra Smestadtunnelen som har høyere trafikkmengder enn Trondheimsveien, ikke gi økte forsinkelser.»
Dette er blant annet konklusjonen i rapporten gjort av Tennøy på oppdrag for Sletteløkka Vel. Hun viste også til en spørreundersøkelse besvart av mer enn 200 transporteksperter i ulike land. Der svarte 90 prosent at de visste om tilfeller hvor veikapasiteten hadde blitt redusert, og hvor det hadde bidratt til redusert biltrafikk på veilenken og i regionen. Det ble mindre kaos enn ventet.
Strøm løftet inn et annet viktig poeng: arealutnyttelse.
– En bygate tar mindre plass enn en motorvei, påpekte hun.
Dette gir plass til flere boliger, altså bedre fortetting, og ikke minst traer som er helt nødvendige for karbonfangst.
Naboer kan møtes. Trondheimsveien er ikke bare fartsfylt. Den deler også nabolag på tvers.
I forbindelse med folkemøtet ble også studentarbeider ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) presentert. Disse viste hvordan Grorud, Linderud og Ammerud kan forvandles til attraktive nabolag dersom riksveien blir regulert om til bygate.
En av kveldens mest interessante påminnelser kom fra den pensjonerte professoren Einar Lilleby, professor på NMBU. Han viste til et folkeopprør i San Francisco som fant sted i 1956, kjent som The Highway Revolt. Der mobiliserte nabolag seg mot utbyggingsplaner da de forsto hva veien ville påføre dem. Slike opprør har funnet sted i flere store byer i USA.
Selv om beboerne langs Trondheimsveien ikke demonstrerer foran Stortinget (ennå), minner det folkelige engasjementet deres om aktivistene i USA.
De kan ikke ignoreres mer nå. Tiden er kommet for Statens vegvesen og samferdselsministeren til å sette ned fartsgrensen – i alle fall for en prøveperiode. Det er på alle vis et fornuftig skritt.
Tiden er kommet for Statens vegvesen og samferdselsministeren til å sette ned fartsgrensen – i alle fall for en prøveperiode