Hvorfor fortsetter den norske grønnvaskingen av laksen?
Ifebruar var fiskeriminister Bjørnar Skjaeran (Ap) på verdensutstillingen i Dubai for å kaste glans over den norske paviljongen. Ute stekte solen, men inne var det mørkt og kjølig, mens hvitkledde emiratarabiske menn ble oppvartet av dresskledde norske forretningsmenn.
Her skulle Norge vise seg frem for verden. Sentralt sto oppdrettslaksen.
«Feeding the world with seafood», sto det på veggen ved en tegnet havbasert laksemerd.
«Sustainable aquaculture, a source to feed the world», var det skrevet ved FNs symbol for kamp mot sult i verden.
«Sustainable and healthy seafood», het det ved et bilde av fjorder i snødekt landskap.
Grønn norsk teknologi, til beste for verden!
Redde klimaet og mette verden? Fiskeriminister Skjaeran og hans følge satte på en video – den samme som er vist for tusener av besøkende. Den engelske fortellerstemmen fortalte med alvorlig, dyp stemme at Norge har stilt seg i spissen for baerekraftig havteknologi.
«The time to act is now», sa stemmen – vi må redde klimaet, vi må hindre matmangel i verden. «Together we can, and we must!»
Redde klimaet og mette verden med norsk oppdrettslaks?
Emirataraberne og vi andre som var der, fikk utdelt en QR-kode for å lese mer. Vi kunne lese at laksen utelukkende får «clean, high quality food», og at «all our fish are treated with the outmost care».
Produksjonen er også «considerate to local ecosystems», kunne Norge fortelle verden, og at lakseoppdretterne sørger for «healthy and safe development of our fish at every stage».
Det het også at «every Norwegian ocean farm is sustainable».
anlegg er baerekraftig? behandles med varsomhet?
Dyrket idé i flere år. Ideen om at lakseoppdrett er klimavennlig og kan «mette verden» har vaert dyrket i flere år.
«FN har pålagt Norge (...) å produsere mer sjømat til verdens befolkning», påsto fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en diskusjon om naeringens klimaavtrykk. Da vi spurte departementet hvor «pålegget» kom fra, fikk vi tynne svar, som til slutt smuldret opp.
Statsråd Harald Tom Nesvik (Frp), selv fra brønnbåtnaeringen som er tilknyttet lakseoppdrett, fastslo at vi er «avhengige av havet for å nå FNs baerekraftsmål når det gjelder matproduksjon for en voksende verdensbefolkning» og pekte på lakseoppdrett som en av løsningene.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen (H) brukte store, fagre ord. «Vi må gjøre vårt for å forsyne verden med stadig mer mat.» «Norge har en betydelig moralsk forpliktelse til å følge anmodningen fra verdenssamfunnet.» Løsningen var visst å sette av mer plass til lakseproduksjon langs kysten.
Kylling har lavere avtrykk. Laksenaeringen har et dårlig omdømme. Villaksen er rødlistet, kystfiskerne presses vekk, veterinaerer advarer, men de fagre ordene om baerekraft og å mette verden gir naeringen en glorie av altruisme.
Fiskeriminister Skjaeran uttalte nylig at «oppdrettsfisken er klimavennlig». Men Sintefs «Klimaregnskap for norsk sjømatnaering» (2020) viser at laksens klimaavtrykk har økt det siste tiåret.
Fiskerinaeringen har redusert avtrykket, men laksenaeringen har økt sitt. I dag kan du gå i butikken og kjøpe hvilken som helst annen fisk – sei, makrell, torsk, sild, hyse, og den vil vaere mer klimavennlig enn laks.
Oppdrettslaks er blitt et unntak fra regelen om at fisk er mer klimavennlig enn kjøtt: Til og med kylling har lavere fotavtrykk.
Ifølge rapporten «Näringsinnehåll, oönskade ämnen og klimatavtryck av odlad lax» (2020) er selv svinekjøtt mer klimavennlig, i hvert fall det svenskproduserte.
Laksens klimaproblem begynner i fôret. En av de viktigste kildene er soya fra brasilianske åkere der det før var regnskog.
Et annet problem er at mye laks eksporteres med fly til Asia og Amerika.
Forskerne som ga råd til tidligere statsminister Erna Solbergs (H) havpanel, var tydelige på at flyfrakten måtte avsluttes innen 2023. Solberg og statslederne valgte å se bort fra rådet.
Det hjelper heller ikke på laksens klimaavtrykk at én av seks laks dør i merden, slik Veterinaerinstituttet varslet om nylig.
Én av seks laks vi fôrer opp, dør altså av sår, skader eller sykdom før den kan bli middagsmat.
Jo mer laks vi produserer, desto mindre mat blir det i verden
Debattredaktør
Erik Tornes
Adresse: Aftenposten, Debatt, Boks 1178, 0107 Oslo
Debatt
E-post: debatt@aftenposten.no Hovedinnlegg: 3000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kortinnlegg: 400–1500 tegn.