Var forskningen dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp, ville man fått en annen debatt

bra at han tar opp et tema som mange andre avfeier.

(Det må sies at undersøkelsene vi har over partipreferanser hos forskere, inneholder usikkerhet fordi en del av de som spørres, ikke svarer. Det er teoretisk mulig at alle de som ikke svarer, stemmer Høyre og Frp.)

Frp-ere inn i forskningen. Rogne plukker opp min påstand fra 2013 om at det kan vaere et demokratisk problem dersom nesten alle forskere stemmer rødt. Det er viktigere å få flere Frp-ere inn i forskningen enn flere kvinner, skrev jeg.

Men hvis man fikk Frp-ere inn i folkehelseforskning, ville de endret seg som resultat av forskningsfunnene i fagfeltet og begynt å stemme røde partier, mener Rogne.

Jeg tror det er feil. Men det ville vaere interessant å finne ut mer om dette.

Inntil videre tror jeg det er andre årsaker til at det ikke finnes Frp-ere ved universitetene. Og jeg mener fortsatt at det er en problemstilling som bør tas på alvor.

Kulturene reproduserer seg selv. Rogne foreslår altså en forklaring hvor

dytter forskerne i retning av røde partier og i retning av politiske løsninger med vekt på offentlig inngripen, som sukkeravgifter.

Her blir jeg skeptisk. Forskningsfunn oppstår i store institusjoner med kulturer nedfelt i institutter og fagfellesskap. Kulturene reproduserer seg selv, i hvert fall i noen grad.

Det er uunngåelig at studenter og stipendiater (og etablerte forskere for den saks skyld) påvirkes av institusjonene i valg av problemstillinger og perspektiver på fag.

Hvis situasjonen var snudd på hodet. Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

Tenk om samfunnsvitenskapene og humaniora (og gjerne folkehelseforskning) var helt dominert av forskere som stemte Høyre, KrF og Frp. Da tror jeg man ville fått en annen debatt.

Den ville sannsynligvis dreiet rundt begreper som representasjon, mangfold og legitimitet.

Man ville hørt at det er viktig at også unge mennesker på venstresiden føler seg representert i forskningen, at de kan forestille seg selv bak kateteret i forelesningssalen.

Vi ville hørt at folk flest bør føle seg representert, slik at forskningen beholder sin legitimitet, også innen kontroversielle temaer som for eksempel innvandring og klima.

Man ville hørt at vi trenger mangfold, ikke bare langs dimensjoner som kjønn og etnisitet, men også med hensyn på verdensbilder og politisk ståsted.

Men konservative og liberalister faller kanskje utenfor våre begreper om ønsket mangfold?

Byggeforbud er et inngripende virkemiddel som bør brukes med forsiktighet

Overført til bil. Ikke alle de tapte passasjerene bør tilbake på kollektivtransporten. Én av tre passasjerer har enten begynt å gå, sykle eller jobbe mer hjemmefra. Dette har en positiv miljøgevinst. Samtidig er to tredjedeler av reisebortfallet fra kollektivtransporten overført til bil. Det er disse vi må få tilbake til kollektivtransporten for å redusere klimagassutslipp og trengsel på veiene.

Økt bruk av hjemmekontor gir også faerre bilreiser. Det kan isolert sett spare samfunnet for 1,9 milliarder kroner årlig i reduserte veiinvesteringer. Imidlertid spises 1,6 milliarder kroner av denne gevinsten opp av dem som har byttet ut kollektivtransporten med bil. Det er god samfunnsøkonomi å få disse passasjerene tilbake til kollektivtransporten.

God samfunnsøkonomi. Det er ikke bare pandemien som har utfordret kollektivtransportens markedspotensial de siste årene. Det har også tilbudet av ny mobilitet og økende elbilandel. Et bedre samspill mellom de ulike miljøvennlige transportformene kan samlet sett øke potensialet for å nå nullvekstmålet og møte utfordringene etter pandemien. Vi har sett på tiltak som kan gi minst 30 prosent flere kollektivreiser uten økte tilskudd, hvis kollektivtilbudet kombineres med nye mobilitetsformer.

Økt satsing på kollektivtransport etter pandemien vil vaere god samfunnsøkonomi. Men mer penger er ingen garanti for at tilbudet utvikles i riktig retning.

Staten må gi byene incentiver til å samordne og utvikle helhetlige mobilitetstilbud som øker andelen miljøvennlig transport. Byene må ha ansvar for den lokale virkemiddelbruken. Staten kan legge til rette ved å utvikle finansieringsordningene, stille krav om full fremkommelighet og bidra til integrerte digitale løsninger som gjør det enkelt å velge miljøvennlig transport.

Norsk Lektorlag har slått alarm om en russefeiring som er i fri flyt. Derfor har de utfordret Elevorganisasjonen til å ta tak i det som er et stort problem for mange elever (Aftenposten 27. april). Svaret er et bomskudd.

Det handler ikke om skolemiljøet eller at laereres negative holdninger til elever er med på å påvirke elevers holdninger til hverandre. Norske laerere har gode relasjoner til elevene (OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Tiltak som holdningsskapende arbeid vil ha null effekt. Man har trolig aldri hatt bedre holdninger i skolen enn nå og har aldri brukt mer ressurser på inkludering.

Det er feil som de påstår, at man ikke kan vedta seg frem til en bedre feiring. Med enkle grep kan det skapes en bedre skolehverdag med økt gjennomføring og bedre laering ved at man korter ned russetiden til én uke etter eksamen.

Da vil det ikke lenger gi mening for elevene å investere mye tid/penger på grunn av én festuke. Elevene vil ta tilbake eierskapet til russetiden, og alle kan feire i fellesskap til rett tid.

Kanskje er det på tide at også Elevorganisasjonen erkjenner at rammer ikke alltid er et onde, men også en støtte for dem som trenger det mest.

deg

21 år nsiddt@il:asfidte@npafotsetnepno.nstoen.noAlle

er. tdraegdearg. er.