Uten kollektivsatsing når vi ikke nullvekstmålet

Kollektivtransporten trenger 2 milliarder kroner i omstillingsmidler for å unngå en negativ spiral i årene fremover, viser en rapport vi har laget for Kommunesektorens organisasjon. Pengene må legges i tiltak som øker både antall passasjerer og inntekter.

Det er bred politisk enighet om nullvekstmålet for biltrafikken i de største byene. Det er viktig ut fra miljøhensyn, men også for å spare offentlige budsjetter for unødig veiutbygging. Kostnadene ved en bilbasert trafikkvekst er dobbelt så høye som en miljøbasert trafikkvekst. Det er fordi biler tar mer plass enn gående, syklister og kollektivtrafikanter.

Nullvekstmålet kan spare samfunnet for cirka 10 milliarder kroner årlig i reduserte veiinvesteringer. Men det krever et godt utbygd kollektivsystem og velfungerende gang- og sykkelveinett. Uten et godt utbygd kollektivtilbud har ikke bilistene noe valg, og restriksjoner på biltrafikken vil ha liten effekt.

Negativ inntektsspiral. Kollektivtransporten er under sterkt press, med sviktende inntekter og et marked hvor reisevanene er i sterk endring. Omtrent en tredjedel av passasjerene forsvant under koronapandemien. Selv om mange er kommet tilbake, venter vi en varig nedgang i antall kollektivreiser på 10–15 prosent. Det betyr 1–2 milliarder kroner i tapte billettinntekter.

Hvis kollektivtransporten skal dekke dette inntektstapet, kan det sette i gang en negativ inntektsspiral og gi enda faerre passasjerer. Totalt sett kan én av tre passasjerer forsvinne fra kollektivtransporten hvis naeringen skal rydde opp helt selv.

Kollektivtransporten er under sterkt press i et marked hvor reisevanene er i endring

I Aftenposten 7. mai ble Pål Steigan og Steigan.no markedsført over fire sider. Han fikk presentere mange av sine kontroversielle synspunkter angående koronaviruset, vaksinering og hvilke krefter som styrer verden.

Det kan vel ikke sies at intervjueren bejublet synspunktene til Steigan. Men han stiller heller ikke et eneste kritisk eller konfronterende spørsmål.

Steigan påtar seg mobbeofferrollen og sier at han har vaert utskjelt i 55 år. Kanskje ikke så underlig. Han har ikke støttet demokratiske bevegelser.

Først omfavnet han og AKP-ml Mao Zedong i Kina, deretter Røde Khmer og Pol Pot i Kambodsja, så Enver Hoxha i Albania (Europas fyrtårn) og sannsynligvis også Kim Il-sung i Nord-Korea. Og det ser heller ikke ut til at han helt har gitt opp Putin og Russland. Han var også tilhenger av «vaepna revolusjon». Og hatet til USA er gjennomgripende.

Det hadde vaert interessant å få vite hvilken ledestjerne Steigan ser opp til i dag (utenom seg selv)?