Her endte det med katastrofe for de russiske soldatene
Slaget ved Donetsk-elven skulle bli et avgjørende gjennombrudd for Putin. Det hele endte med et nytt og knusende nederlag. Hva skjedde med de russiske styrkene da de gikk rett i fellen?
rekognosering med en gruppe soldater. Oppdraget var å undersøke flere kilometer av elven. Var en russisk offensiv på gang? Hvor vil de prøve å krysse elven?
Ved hjelp av en avstandsmåler, en drone og dataanalyser undersøkte Maksim området.
«Jeg fant et sted hvor russerne kunne prøve å lage en pongtongbro til den andre siden», skriver Maksim.
Her var det veier. Elven var bare 80 meter bred. Her var det mulig å lage en bro.
«Med strømmen i elven, visste jeg at de ville trenge motoriserte båter, og at det ville ta dem minst to timer med arbeid».
Neste morgen angrep russerne akkurat der ukrainerne ventet.
Slaget om Donetsk-elven. Grytidlig 8. mai lå det tett røyk over Donetsk-elven.
Russerne hadde tent på skog og enger, samt kastet røykgranater. I tillegg lå morgentåken tett over elven.
Da hørte ukrainerne lyden av motorbåter.
Dermed viste de at russerne var i gang med å bygge pongtongbroen.
20 minutter senere startet artilleriet til 17. brigade.
«Jeg har aldri sett eller hørt så kraftige kamper i mitt liv», skriver Maksim.
Neste morgen var den russiske broen ødelagt.
Mellom 30–50 russiske kjøretøy og infanteri var fanget på ukrainsk side av elven.
Noen prøvde å rømme over den ødelagte broen. Andre forsøkte å bygge en ny bro for å komme over. Den ble også ødelagt. De russiske soldatene som allerede var kommet over elven, prøvde å søke skjul i skogen.
Dagen etter fanget dronene opp hva som hadde skjedd.
Hva viste slaget? Tilbake på slagmarken ved elven sto over 40 ødelagte russiske militaere kjøretøy, hvorav minst åtte stridsvogner.
«Russerne prøvde å krysse elven igjen. Men de føder bare fiskene», skrev en langt mer selvsikker Luhansk-guvernør på Telegram.
Ukrainske kilder betegner dette som et slag for historiebøkene, og hevder at over 1000–1500 russiske soldater ble drept. Det er en overdrivelse.
Men bruker vi Natos metode for å anslå tap basert på ødelagt utstyr, kan 300–600 russiske soldater ha blitt drept eller skadet. En russisk bataljon består av 600–800 mann, 40 pansrede
kjøretøy og ti stridsvogner.
Slaget viser uansett hvordan god etterretning og målrettede artilleri fra ukrainsk side er avgjørende.
På den andre siden har Putin fortsatt minst 70–80 bataljoner, samt flere i reserve. Skyhøye tap hindrer ikke at kampene i Donbas fortsetter på flere fronter.
Ukrainske styrker er fortsatt på offensiven ved Kharkiv. De har kommet frem til blant annet viktige Stary Saltov to mil fra den russiske grensen, som grenser til Donetsk-elven.
I Luhansk har ukrainerne nå kun kontroll over Sievjerodonetsk, Lysytsjansk, Gorske og deler av Rubizjne. «Livets vei», som er eneste forbindelse til Sievjerodonetsk er dessuten livsfarlig å reise på. Den blir jevnlig bombet. Regionen har dessuten mistet all strøm, vann, gass og mobilkommunikasjon.
De hardeste kampene er nå ved Lyman og Izium.
Over store deler av østlige og sørlige Ukraina fortsetter russiske missil- og rakettangrep. Stadig mer infrastruktur ødelegges, og mange sivile blir drept.
Men Putins mål om å ta hele Donbas er fortsatt langt unna.
Kan vi stole på informasjonen? Aftenposten har verifisert og geolokalisert at bildene er fra riktig sted.
Maksim har delt informasjon på sosiale medier, bilder og historier over lang tid. Det viser at han er med i den ukrainske brigaden som kjempet ved Donetsk-elven denne uken.
Både det ukrainske forsvarsdepartementet og guvernøren i Luhansk bruker bildene til Maksim.
I Vesten eller Russland ville det vaert ganske utenkelig at en operativ offiser delte slik informasjon på egen hånd.
Dette kan brukes av russerne. Maksim risikerer også å bli identifisert og utsatt for represalier.
På russisk side er de fleste soldatene maskerte. Alle mobiler er inndratt. Ingen deler noe på sosiale medier.
På ukrainsk side derimot, er det tusenvis av eksempler på soldater som deler informasjon.
De er alle med på å vinne informasjonskrigen.
Hvorfor deler Maksim dette på sosiale medier? Maksims historie illustrerer også at den ukrainske haeren ikke er helt som andre haerer i Europa.
De ulike avdelingene er langt mer selvstendige. Helt siden krigen startet i 2014, har de vaert avhengig av privat initiativ og bidrag fra enkeltpersoner som offiseren Maksim.
De venter ikke alltid på ordre, men løser oppgaver der og da.
Maksim selv legger ikke skjul på hva som var hans motiv, utover å presentere ukrainernes versjon av krigen.
Han ønsker å samle inn penger via Pay Pal.
Givere som vil gi penger til nye droner, avstandsmålere, nattkikkerter og annet avansert teknisk utstyr til Maksim og medsoldatene, får beskjed om å skrive følgende på pengebidraget: «Til Max- for arbeid».
Men Maksim legger ikke skjul på at han gjerne tar imot penger til privat bruk også. «Slik at jeg kan komme tilbake til et fredelig liv når denne krigen er over».
Da må giverne skrive noe helt annet på pengegaven: «Til Maxfor livet».