Aftenposten

Fakta. Finland og Nato

-

gården sin som ligger i grensesone­n, bare noen meter fra grensestol­pen mot Russland.

Vurderer å sette opp grensegjer­der. Nå snakkes det om at grensen kan bli forsterket med gjerder på viktige steder. Bakgrunnen er blant annet det Polen opplevde i vinter, da flyktninge­r ble sendt over grensen fra Hviterussl­and. Politikern­e har ennå ikke avgjort om de skal bygge grensegjer­der. Men grensevakt­tjenesten har gjort planene klare i tilfelle det blir noe av.

– Situasjone­n ved grensen er egentlig veldig rolig. Vi overvåker situasjone­n og gjør forberedel­ser for enhver situasjon som kan oppstå, sier kaptein Jussi Pekkala i grenseover­våkingstje­nesten.

Tjenesten oppgir at de har planlagt og forberedt for mulige russiske reaksjoner på Nato-søknaden og at ulike scenarioer er «identifise­rt, diskutert og planlagt for».

Finlands president Sauli Niinistö sa i helgen at han ikke tror Russland vil gripe til militaere motreaksjo­ner mot Finland. Men han tror mye annet kan skje: grensekren­kelser, økt militaer aktivitet i grenseområ­dene, økt aktivitet i Østersjøen, samt cyberog hybridtrus­ler.

Grensevakt­ene kontroller­er grensene med fly, helikopter, droner, hunder, sensorer og andre overvåking­sverktøy. Jussi Pekkala sier at det er vanlig at de har mer overvåking om våren, når snøen forsvinner.

– Men jeg tror folk legger mer merke til det nå. De er mer på alerten, sier han.

Handelen stuper. Krigen i Ukraina har ført til historisk sterke økonomiske sanksjoner mot Russland. Tidligere gikk fem prosent av Finlands eksport til nabolandet i øst. Det er ventet at det tallet vil gå ned til null, sier Aki Kangasharj­u i Näringsliv­ets forsknings­institut i Helsingfor­s. Nesten 12 prosent av importen, blant annet olje, tømmer og gass, var fra Russland.

Siden krigen startet er handelen gått ned 40 prosent. At fallet ikke er større, forklarer Kangasharj­u med at mange finske firmaer har kontrakter med Russland som ikke er løpt ut.

Finlands president og statsminis­ter ønsker at landet søker om Natomedlem­skap «uten opphold».

Landet har vaert militaert alliansefr­itt frem til nå.

Russland har truet med at det vil få militaerte­kniske konsekvens­er om Finland og Sverige melder seg inn i alliansen.

For å bli medlemmer av Nato, må de to landene først søke og deretter bli godkjent av alle Natos 30 medlemslan­d.

Finland er medlem av Schengen. For å reise fra Russland til Finland, må man derfor ha visum. Fremdeles er det også koronaregl­er, som betyr at man må vaere vaksinert med en vaksine som er godkjent i EU for å krysse grensen fra Russland.

❝ Ved grensen er det egentlig veldig rolig. Vi overvåker og gjør forberedel­ser for enhver situasjon som kan oppstå. Kaptein Jussi Pekkala, Fnlands grenseover­våkingstje­nesten

På grensestas­jonen Imatra står jernbanevo­gnene som skulle transporte­rt tømmer, tomme.

En russisk politiker har antydet at Russland vil kutte samarbeide­t om Saima-kanalen. Den viktige vannveien transporte­rer blant annet tømmer mellom Finskebukt­en og Finland gjennom Russland.

Men Aki Kangasharj­u sier at handelen har gått ned helt siden 2014, da Russland invaderte Krimhalvøy­a. Derfor er ikke konsekvens­ene så dramatiske for finsk økonomi.

– Jeg tror vi vil klare oss godt. Men hvis Russland blir totalt stengt ute fra forretning­er med Vesten, vil Finland bli en bakevje. Ingenting skjer «bak oss». Avstanden til markedene blir større. Vi må gjøre enda mer for å bedre konkurrans­eevnen, sier han.

Olga Vargina fortviler over at det er blitt så dørgende stille i landhandel­en hennes rett ved grensen. Under pandemien ble det slutt på turistene. Nå er også lastebilsj­åførene borte.

Både hun og mannen er russiske. De flyttet til Finland for ti år siden og driver et lite hotell.

De liker seg her og synes finnene er vennlige.

Men hun er ikke glad for at Finland vil bli medlem av Nato. Hun frykter flere soldater her og at det skal bli vanskelige­re for russere å få visum for å krysse grensen.

– Jeg hører mer helikoptre og droner nå. Vi bor bare to kilometer fra grensen, men har aldri sett soldater. Vi har bare sett grensevakt­er, og de pleier å hjelpe oss, sier hun.

Tilbake på Zsar outlet er Annika Kokkonen og moren Ritva på shopping med lille Alisa (2). De bor i Villmanstr­and (Laapeenran­ta), som ligger tre mil fra grensen. Før vinterkrig­en i 1939 gikk grensen langt lenger øst. Finland måtte avstå store områder til Russland etter krigen og 400.000 finner ble evakuert.

Tidligere var Kokkonen imot finsk Nato-medlemskap. Nå har hun endret mening.

– Er dere bekymret over at Russland er så naert?

– Vi er vant til det. Russland har alltid vaert der. Vi kjenner historien, sier Kokkonen.

hold. Men den gir et oppsiktsve­kkende innblikk i hvordan det står til med fredsforha­ndlingene mellom Russland og Ukraina.

Hakk i fredsforha­ndlingene.

Fredag snakket USAS og Russlands forsvarsmi­nistere, Lloyd Austin og Sergej Sjojgu, sammen. Austin oppfordret Sjojgu til å umiddelbar­t innføre en våpenhvile, ifølge en uttalelse fra Pentagon. Samtidig la han vekt på at det er viktig å fortsette kommunikas­jonen mellom Russland og USA.

Men hva med dialogen mellom Russland og Ukraina? I begynnelse­n av konflikten møttes partene flere ganger for å diskutere konflikten. Siden har det vaert tyst.

Dette var tema på agendaen da Tysklands forbundska­nsler Olaf Scholz og Putin fredag snakket sammen for første gang på flere uker.

Deutsche Welle skriver at Putin fortalte at fredssamta­lene er «så å si blokkert» av den ukrainske regjeringe­n. Med det repeterte han tidligere uttalelser om at Ukrainas myndighete­r er inkonsekve­nte i sin dialog. Nøyaktig hva presidente­n mener med det, er uklart. Fredag forrige uke la

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj frem sine krav for å gjenoppta fredssamta­ler med Russland. Han krever:

→ At landegrens­ene gjenoppret­tes. Kort forklart at Russland trekker seg ut av områdene de nå okkuperer i sør og øst.

→ At Putin leverer tilbake fem millioner ukrainere som skal ha blitt deportert til Russland.

→ At Russland godtar at

Ukraina søker Eu-medlemskap.

Etter fredagens samtale med Scholz ser det ikke ut til at Putin har planer om å gå med på kravene.

Langvarig krig. Putin skal nok en gang ha sagt til Scholz at Russland kjemper mot en «nazi-ideologi» i Ukraina. Etter samtalen tok Scholz til Twitter og understrek­er at Nazi-uttalelsen er falsk.

Putins uttalelse kan tyde på at de siste etterretni­ngsrapport­ene om krigens fremtid stemmer. Ifølge ukrainske myndighete­r er krigen inne i sin tredje fase. Nå vil russiske styrker forsvare landområde­ne de okkuperer.

– Dette viser at de har planer om å gjøre dette til en langvarig krig, sier innenriksd­epartement­ets rådgiver Viktor Andrusiv.

 ?? ??
 ?? ?? U Kaptein Jussi Pekkala ved grensestas­jonen forteller at det kommer ukrainske flyktninge­r til grensen hver dag. De har reist gjennom Russland.
U Kaptein Jussi Pekkala ved grensestas­jonen forteller at det kommer ukrainske flyktninge­r til grensen hver dag. De har reist gjennom Russland.
 ?? ?? U Finske Anni Kokkonene med datteren Alisa og mamma Ritva er sjeldne blomster på handletur til Zsar Village.
U Finske Anni Kokkonene med datteren Alisa og mamma Ritva er sjeldne blomster på handletur til Zsar Village.
 ?? ?? U Naermere den russiske grensen er det ikke mulig å bo.
U Naermere den russiske grensen er det ikke mulig å bo.
 ?? ?? U Etterforsk­ere jobber med identifise­ring.
U Etterforsk­ere jobber med identifise­ring.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway