Fakta. Fravaersgrensen
tilbakemeldingene fra tillitsvalgte ved skolene at fravaeret er bekymringsfullt høyt. Spesielt meldes det om stort fravaer blant elever på avgangstrinnet. Det går ut over undervisningen og ikke minst elevene selv.
– Eneste form for «regulering» blant russen har vaert fravaersgrense og eksamen. Nå ser vi resultatet av at vi ikke har det i år, mener Nyhuus.
– Påvirker skolemiljøet fra ungdomsskolen. Russetiden regnes for privat, og skolen har derfor ikke et ansvar for feiringen. Politiet kan bare blande seg ved bråk eller ved tilfeller der kriminelle handlinger kan dokumenteres. Så hvem kan egentlig vri feiringen i en mer positiv retning?
Henrikke Bugdø-aarseth, ombud for barn og unge i Viken, mener russefeiringen ikke lenger er privat, men en del av skolens og myndighetenes ansvar.
Fravaersgrensen innebaerer at elever ikke kan vaere borte fra skolen i mer enn 10 prosent av undervisningen i ett fag uten sykmelding fra lege.
– Russefeiringen er så inngripende i skolens hverdag. Den påvirker elevenes skolemiljø fra ungdomsskolen av. Ekskludering handler om skolemiljøet og om paragraf 9A, som skolene har ansvar for.
Fylkestinget i Viken vedtok i 2019 et prosjekt for en bedre russefeiring. De jobber blant annet med forebyggende arbeid opp mot foreldre og ungdom, samarbeid mellom skole, elevråd og russ og tett oppfølging av russekullet.
Nå mener Bugdø-aarseth nasjonale myndigheter må vise handlekraft, iverksette tiltak for en nasjonal endring og regulere feiringen i større grad.
Vil flytte feiringen. Det kan ikke vaere opp til den enkelte skole, forelder eller ungdom å gjøre noe med feiringen, mener BugdøAarseth.
– Ungdom må snakke om skolemiljøet og feiringens konsekvenser, og de må bli bevisstgjort og veiledet i møte med kommersielle aktører. Vi mener også at skolene kan tenke nytt og få til et samarbeid med elevråd og avgangselever og la ungdom finne en ny og attraktiv feiring for alle.
– Tror du det er realistisk at et slikt arrangement vil kunne erstatte russefeiringen vi har i dag?
– Mange skoler jobber godt med skolemiljøet. Å arrangere noe sosialt, vil gjøre at mange avgangselever deltar. Det har for eksempel Glemmen videregående erfart. Der har de blant annet arrangert en stor grillfest med elever og laerere. Dette felles arrangementet har vaert for alle og har vaert vellykket.
– Ungdom trenger et sted å vaere sammen. Fellesarrangementer på skolen og et sted å samles i kommunen, kan gjøre russebusser mindre attraktive, sier Bugdø-aarseth.
– Fjern russebussene. Hun mener russebussene fører med seg grupperinger og ekskludering.
– Russebussene må fjernes, og myndighetene må bruke det de har av lover som kan håndheves.
Hun foreslår at det bør ses på lovlighet ved desibelnivå, aggregatstørrelse på busser og kontroll av beltebruk i bussene.
– Det er pålagt å bruke bilbelte, men mange på russebussene gjør jo ikke det. Politiet har laget en handlingsplan for oppfølging av russen. Det er mye bra som gjøres blant instanser og rundt i landet. Nå må myndighetene få til et samarbeid og gjøre en nasjonal innsats.
– Høydepunktet er jo 17. mai. Russen Aftenposten møter i Frognerparken torsdag kveld mener det hadde vaert helt greit å flytte russetiden til etter eksamen.
– Det er jo ganske unødvendig med så stor feiring rett før du skal ha en tentamen eller eksamen og så ende opp med en dårlig karakter, sier Thomas Bjørnsen Flaata (19).
Men de er opptatt av hva som ville skjedd med høydepunktet
17. mai hvis russetiden ble flyttet. – Russetiden topper seg jo med
17. mai, da måtte vi i tilfelle hatt veldig tidlig eksamen, sier Batuhan Akpinar (18).
Russepresidenten: – Må jobbe for å unngå ekskludering. I vinter prøvde russens hovedstyre i Oslo og Akershus å finne ut om det lot seg gjøre å utsette feiringen til etter eksamen. Russepresident Thomas Aasen forteller at de fikk blandede tilbakemeldinger fra russen.
– Noen vil gjerne vente til etter eksamen, og til det er varmere og lysere netter. Samtidig kan det stå i veien for muntlig eksamen, og man kan risikere at feiringen varer inn i sommerferien.
Aasen er også enig i at ekskludering kan vaere et problem.
– Det må vi jobbe for å unngå. Samtidig er det skapt et overdrevet negativt bilde av russefeiringen i mediene. De fleste har en veldig fin feiring, sier han.
❝ Russetiden topper seg jo med 17. mai, da måtte vi i tilfelle hatt veldig tidlig eksamen Batuhan Akpinar (18)
Clinton fikk flertall. Fetterman er langt fra den første som retter oppmerksomheten mot demokratenes problemer i distriktene.
Heidi Heitkamp, som representerte Nord-dakota i Senatet frem til 2018, leder i dag organisasjonen One Country Project. De har som mål å øke demokratenes appell i utkant-usa.
Heitkamp mener partiet har en «giftig» merkevare på bygda.
– Vi lar republikanerne bruke den ytre venstresidens språk til å definere det demokratiske partiet. Trenden i distrikts-usa er veldig, veldig alvorlig, sier hun til nyhetsbyrået AP.
USA har totalt 1976 fylker som klassifiseres som rurale. I 1996 fikk demokratene og president Bill Clinton flertall i 1117 av dem, ifølge Tv-kanalen NBC.
Siden har det gått bratt nedover. I 2008 vant Barack Obama 455 distriktsfylker. I 2020 kapret Joe Biden bare 194.
Mektige rurale stater. Ved nasjonale valg har demokratene blitt reddet av at de er gått frem i urbane områder. I mange av USAS store byer dominerer venstresiden totalt.
Heitkamp og flere andre mener likevel at utviklingen er farlig. Velgere fra rurale stater har stor innflytelse i det amerikanske valgsystemet. Det gjelder spesielt i Senatet, hvor hver delstat har to stemmer uavhengig av folketall.
Fortsetter demokratenes fall på bygda, vil partiet få store problemer med å vinne valg og gjennomføre politikk i fremtiden.
Og foreløpig er det lite som tyder på at demokratene har funnet en måte å stanse tilbakegangen på. Snarere tvert imot. Da delstaten Virginia holdt guvernørvalg i november 2021, ett år etter presidentvalget, fortsatte nedgangen.
«Demokratene trodde de hadde nådd bunnen i det rurale, hvite
Amerika. Men det var ikke bunnen», slo New York Times fast.
– Konservativ kultur. – Demokrater har en tendens til å tro at de kan lykkes på bygda ved å fokusere på politiske saker. Og faktum er at demokratenes nasjonale agenda ville gjort en positiv forskjell på bygda, skriver Steve Benen, kommentator på Tv-kanalen MSNBC, i en analyse.
Som eksempler trekker han blant annet frem heving av minstelønnen, økt barnebidrag og at Biden, gjennom sin infrastrukturpakke, prioriterer å bygge ut bredbånd i utkantstrøk.
Men selv om de får gjennom sin politikk, vil det ikke vaere nok til å snu trenden, mener Benen.
– Demokratene forsøker å appellere til distriktsvelgere gjennom politiske gjennomslag, men distriktsvelgere skyr demokratene på grunn av kultur og verdier, mener Benen.
Pennsylvania. Vi kan ikke tillate at republikanerne stikker av med 75 eller 80 prosent av stemmene på steder som dette, sier Fetterman.
Lørdagen Aftenposten er med på valgkamp, besøker han fem ulike fylker. Totalt er han på veien i 16 timer denne dagen.
Mange av tilhørerne er begeistret. Enkelte har aldri vaert på et politisk arrangement før.
– Jeg vet at han ikke har en vanlig jobb og et vanlig liv. Men han fremstår likevel som mer jordnaer enn andre politikere. Han kom hit i shorts. Han har bare én dress, som han hater å gå i. Akkurat som meg, sier Rob Sparrazza (43).
Han og moren Susan Sparrazza baerer på «Fetterman»-skilt som de planlegger å sette opp i hagen.
– Ingen kommer til å stjele dette. Jeg har en hund, sier Susan.
– Dessuten kan du bare koble et bilbatteri til metallstengene. Da får folk seg en skikkelig overraskelse om de prøver seg på noe, sier Rob.
Demokrater med våpen. Fettermans mål er å sikre seg et sete i Senatet i Washington D.C.
Første hinder er demokratenes primaervalg, som avholdes 17. mai. Slår målingene til, vil Fetterman vinne klart.
Andre hinder er mellomvalget til høsten, der han må slå republikanernes senatskandidat. Det ligger an til å bli en tøff duell i en vippestat som Pennsylvania.
Flere Aftenposten snakker med, mener demokratene har vaert for passive og latt republikanerne få definere dem som et parti for liberale byfolk.
– Mange tror at demokratene vil ta alle våpnene fra dem, men det er bare tull. Jeg har våpen, men jeg stemmer fortsatt demokratisk, sier Rob.
Hater ikke Gud. Gabriel Hakvaag (57), som leder demokratenes lokallag i Tioga County nord i Pennsylvania, mener det er viktig å vaere synlig i lokalmiljøet.
– Det er en grunn til at enkelte regelrett avskyr demokratene. Det er fordi de har en forestilling om at vi er onde folk som hater Gud og ler av dem som går i kirken hver søndag, sier Haakvag.
Han er selv en aktiv kirkegjenger. Når anledningen byr seg, nøler han ikke med å gå inn i politiske diskusjoner med andre i menigheten.
– Jeg stiller spørsmål. Jeg forklarer hva vi står for. Mange synes fortsatt at jeg er en idiot, men jeg har i alle fall startet en samtale.