Kjønnsforskjellene blir tydeligere når den ene i et parforhold blir syk

Menn og kvinner gjør ikke de samme prioriteringer når de er syke.

Faedrelandsvennen brakte i forrige uke nyheten om at Arbeiderpartiets Adriana Ruiz raser etter Demokratenes Alf Alberts beskrivelse av kvinner som det svake kjønn. Under et møte i organisasjonsutvalget i Kristiansand skal Albert ha uttalt: «Ellers konstaterer jeg at sykefravaeret har gått ned lite grann fra 5,3 til 5,2. (...) Men jeg må jo fremheve det sterke kjønn som hadde et sykefravaer på 3,3, mens det svake kjønn 6,6. Så dere jenter, der har dere en utfordring å ta tak i denne forbindelse.»

Sykefravaer er komplisert, og når politikere kan komme med slike uttalelser er det nødvendig å trekke frem noen nyanserende perspektiver.

Albert gjør tre feil når han trekker sine slutninger:

→ Han snakker til «jenter» som én homogen gruppe.

→ Ordvalget insinuerer at kvinner ikke ønsker å gå på jobb.

→ Han viser manglende forståelse for dynamikken i en familie.

Tar flere oppgaver i hjemmet. Det er det siste punktet jeg vil si litt om. Det er foreslått mange grunner til at kvinner har høyere sykefravaer enn menn. Deriblant trekkes frem at kvinner fortsatt gjør mer husarbeid enn menn, at de har ekstra stressbelastning i form av å føle seg ansvarlig for planlegging og organisering at familielivet (også kalt det tredje skiftet) og har større omsorgsoppgaver enn menn, for eksempel for egne foreldre og svigerforeldre (det fjerde skiftet).

Når den ene i parforholdet blir syk, gjør det noe med hele familien. Og ofte blir kjønnsforskjellene mer tydelige.

Min erfaring fra terapirommet er nemlig at det ikke alltid er den sykmeldte som er syk. Eller som var syk først. Bak mang en sykmeldt kvinne, ligger en syk mann.

Som psykolog har jeg gjennom årene hatt mange sykmeldte på mitt kontor. Og selv om jeg gjør samme feil som Albert ved å sette kvinner og menn i hver sin bås, vil jeg likevel våge å beskrive noen trekk som går igjen.

Helt forenklet kan vi si at når kvinnen sykmeldes, faller straks flere oppgaver knyttet til barna og hjemmet på henne. Når hun likevel ikke er på jobb kan hun vel bli med på den tannlegetimen, sørge for servicen på bilen og handle inn til barnebursdagen?

Kvinnen, som allerede har dårlig samvittighet for å vaere sykmeldt, sier ja selv om hun ikke orker. Derfor blir veien tilbake på jobb ekstra lang: Det tar lengre tid å bli frisk fordi hun ikke setter grenser hjemme, og i tillegg har hun nå flere oppgaver slik at kapasiteten hun har igjen til jobb er mindre enn før.

Enig i at kvinner må ta tak. Det er ikke nødvendigvis slik at kvinner er taprere enn menn når de er syke. Men for den typiske mannen blir det viktig å holde prestasjonsnivået oppe på jobb på tross av sykdom. Og noen ganger går det på bekostning av familien. Han presser ut den siste rest av krefter for så å kraesjlande på sofaen når han kommer hjem.

Basert på historiene fra terapirommet vil jeg komme med et innspill i tenkningen rundt sykefravaer. Jeg er enig med Albert i at kvinner må ta tak: Ta deg selv på alvor når du er syk, og bruk sykmeldingen til å bli frisk, ikke til å bidra ekstra mye hjemme.

Og så håper jeg at jeg snart får å se den kvinnen som klarer å sykmelde seg fra det tredje og fjerde skiftet før hun sykmelder seg fra jobb. Men da må det faktisk vaere en «vikar» som tar over hjemme. Så her er det litt å ta tak i for mennene også.

❝ Helt forenklet kan vi si at når kvinnen sykmeldes, faller straks flere oppgaver knyttet til barna og hjemmet på henne