Fakta. Helsedirektoratet om skjermtid
Helsedirektoratet oppfordrer nok en gang til å kutte ned skjermtiden. Men problemet kan ikke løses av hver enkelt på individnivå. Vi trenger politiske løsninger, og vi trenger dem nå.
I dag er ungdommers sosiale møteplasser flyttet online. De har ikke lenger et reelt valg når det står mellom det å henge med, og det å logge av.
For det er på nett det skjer. Chatting, videoer, konsumering, mobbing, flørting. Slitsomt nok da det foregikk i friminuttet på skolen. Men i dag tar denne digitale «skoledagen» aldri slutt.
For mye ansvar. Mange av appene ungdom bruker, er spesialdesignet for å trekke brukerne tilbake. Og venner forventer svar, «streaks» på Snapchat eller likes. Verden beveger seg i et voldsomt tempo. Om man skal henge med, må man kobles på.
Da er ungdommen i algoritmenes klør. Det er for mye ansvar på smale skuldre.
Du som leser dette, er kanskje voksen. Du har sett en verden før Some. Du har noen tanker om hvilke liv du vil leve. Likevel dras du kanskje tilbake til skjermen, til tross for alle dine modne ressurser. Tenk på deg selv da du var 14 år. Hvor ung og usikker, hvor hektet på bekreftelse du var.
Hva skjer når man er ung og tvunget inn i en verden som bruker ditt behov for bekreftelse til å tjene penger? Hva når rammene for suksess i en ungdoms liv er skrevet i kildekoden til Instagram?
Oppmerksomheten og livsgrunnlaget ditt brukes for å utvinne data. Data som blir til annonser. Av apper som vet når du er glad, trist eller lei deg. Appene er ikke onde, men de må tjene penger. Det gjør de på annonser.
Foregangslandet Norge. Norge er et foregangsland når det gjelder regulering av markedsførering. Derfor er det absurd at vi ikke beskytter ungdom bedre på sosiale medier.
Vi som samfunn må ta ansvar. For vit at det er et faktum at den mest attraktive markedsgruppen, den algoritmene er mest opptatt av å treffe, er de unge. Slik er de mest sårbare, de som er mest opptatt av å bli likt av alle andre, de mest påvirk
Denne uken kom Helsedirektoratet med nye råd om skjermtid for barn og unge i alderen 6–17 år:
→ Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot passiv skjermtid på fritiden. Med det menes tid foran TV, nettbrett, PC eller mobiltelefon som innebaerer lite eller ingen form for fysisk aktivitet, bevegelser eller samhandling.
→ Aktiv skjermbruk, eksempelvis spill som innebaerer aktivitet, spill hvor man utforsker omgivelsene eller spill som er kognitivt utfordrende, vil ikke omfattes av dette rådet.
→ Begrensninger bør ikke gå ut over pedagogisk bruk av digitale laeremidler. bare, tvunget inn på en arena der uregulerte krefter kniver om deres oppmerksomhet.
Unge i dag mister muligheten til kontroll over oppmerksomheten sin. Over tid, livsvalg og identitet. Nå må vi handle.
Politikerne kan ikke lenger få hevde at problemet er langt borte i Silicon Valley, og at vi ikke forstår eller kan gjøre nok. For at digitaliseringen skal vaere et gode, trenger vi tydeligere politiske løsninger på skolenivå.
I tillegg trenger vi en styrket opplaering. Det klassiske nettvettet er utdatert i en konstant oppdatert verden.
Politikerne har sviktet. Vi må ta på alvor at innholdet på smarttelefonen er krevende å håndtere. For krevende for unge mennesker med behov for tilhørighet og relasjoner. Vi beskytter voksne fra mye, barn fra mer. Men her har politikerne sviktet.
Friheten til egen oppmerksomhet og tid må gå foran friheten til smarttelefoner for de unge. Politikerne må forstå at det å logge av, er et valg som må tas i fellesskap. Våger foreldre eller ungdom å ta valget alene, blir det tyngre å baere. Det er da man ender opp isolert.
For ungdom betyr det at aldersgrenser på sosiale medier må settes, respekteres og håndheves tydeligere. I tillegg må grunnskole og FAU gå sammen for å lage
❝
måter ungdom kan henge med på samtidig som man får frihet til sin egen oppmerksomhet.
Argumentet for å la åttendeklassinger gå rundt med dopaminskudd i lommen, er at ungdom på et tidspunkt kommer til å leve i en digital verden, og at de ikke kan skjermes fra den, men må laeres opp i digitale ferdigheter.
I beste og i verste fall. Slik laereplanen ser ut nå, er det overhodet ikke nok. Nettvett er én ting. Å vaere kritisk er en annen. Dessuten har vi en hel industri som gir blaffen så lenge de kan sende nok en annonsør din retning.
Ungdom må få opplaering i digitalt selvforsvar. Hvorfor personvernsinnstillinger ikke er irriterende, men viktige. Vi må forklare hvordan en hel økonomi går rundt av at du ser på nok en Tiktok-video, og at det derfor ikke er tilfeldig at du ser akkurat den videoen.
Det er et faktum at ungdommer er mer påvirkelige enn resten av befolkningen. Derfor bør man vaere ekstra føre var.
Ansvaret for å gi ungdom frihet til egen oppmerksomhet kan ikke legges på den enkelte ungdom eller foreldrene deres. Det vil i beste fall vaere å forsterke skiller mellom mennesker. Det vil i verste fall vaere å selge en generasjon til høystbydende annonsør.