- Klimakrisen kommer I andre rekke nå
Europeisk industri tar drastiske grep for ikke å gå konkurs i vinter.
Vi skrangler oppover etasjene, på vei mot det store kontrollrommet. Fordi heisen er så gammel, er det kun lovmed to personer av gangen. Med falmet maling, slitte knapper og en klaustrofobisk følelse, er den akkurat som resten av kullkraftverket.
Dørene her skulle stenge 31. oktober i år. For aller siste gang skulle det svarte kullet mates inn i de enorme ovnene.
Planene om en grønnere fremtid på kraftverket var på tegnebrettet. Så kom kontrabeskjeden fra myndighetene.
Energigiganten Steags kullkraftverk i den tyske byen Bergkamen er ett av flere kraftverk som har fått forlenget levetid. I alle fall til 2024.
En industrimed dødsdommen hengende over seg skal redde Europa fra energikrise og total mørkleggelse i vinter. På bekostning av klimaet.
– Vi har gjort mye for å redusere utslippene våre, men akkurat nå er det å produsere nok kraft den aller viktigste oppgaven vår. Både for tysk og europeisk industri, samfunn og politikk, sier pressesjef Daniel Mülenfeld i Steag.
Tør ikke spå fremtiden. Fabrikken ruver mer enn 100 meter over bakken. Et hav av vindmøller og hvit røyk fra andre kullkraftverk så langt øyet kan se. Utsikten fra taket vitner om spagaten Europa nå står i.
Kraftselskapet Steag skal bidra til trygg energitilførsel gjennom vinteren. Samtidig fortsetter de å produsere energi ved hjelp av verdens mest forurensende energikilde. Kommer det med motstridende følelser?
Ifølge Mülenfeld er diskusjonen om skittent kull og olje som erstatning for gass nesten totalt fraværende i Tyskland. Konsekvensene ved et eventuelt strømbrudd er for store til det. I stedet møtes de med en bølge av takknemlighet, sier han. Til og med når kull prioriteres over passasjerer på toget.
– Klimakrisen kommer i andre rekke nå, sier han.
Uten å nøle legger han til: – Personlig har jeg ingen motstridende følelser med det.
Slik kutter de kreativt: Nye
hansker til jul. – Vi risikerer en massiv avindustrialisering på det europeiske kontinentet, sa Belgias statsminister Alexander de Croo tidligere i høst.
Gass er den aller viktigste
❝ Vi har gjort mye for å redusere utslippene våre, men akkurat nå er det å produsere nok kraft den aller viktigste oppgaven vår
Daniel Mülenfeld, pressesjef i energigiganten Steags
❝ Vi risikerer en massiv avindustrialisering på det europeiske kontinentet
Alexander de Croo, Belgias statsminister Alexander de Croo
energikilden til industrien. Den er også en viktig innsatsfaktor i prosesser hvor gjødsel og kjemikalier lages. Et konkursras er varslet. Hydro har allerede stengt aluminiumsverket i Slovakia. Glassblåsere i Venezia har skrudd av ovnene.
Totalt står industrien for 26 prosent av Europas totale gassbehov.
Stål, papir, gjødsel og bil. Alle disse sektorene må kutte i energikonsumet. Slik skal de unngå, eller i alle fall redusere, skyhøye utgifter. Å forberede seg på at energi kan bli mangelvare i vinter blir også viktig, i tilfelle myndigheter innfører rasjonering.
Enkelte er oppfinnsomme. Andre tar mer smertefulle grep.
→ Den franske bilprodusenten Renault kutter ned på tiden malingen er varm. Slik spares gass som brukes til billakkering.
→ I den franske alpebyen Chambéry får fabrikkansatte ny garderobe. Varme jakker og hansker deles ut til de ansatte som produserer materialer til byggebransjen. Termostaten skal skrus ned til kjølige 8 grader.
→ Volkswagen bytter ut gass med kull og olje. Med det reduserer de gassbruken med 20 prosent.
→ Hos sementprodusent Heidelberg må ansatte ofre helger. Produksjonen skal skje på tidspunkt hvor strømmen er billig.
Har marerittet bleknet? Hun var mot å bygge Nord Stream 1. Claudia Kemfert, en av Tysklands fremste eksperter på energi, har de siste 15 årene advart om russisk gassavhengighet.
Gassmangel er ikke bare et tysk problem. Men som en av de største økonomiene i Europa vil en resesjon her ha alvorlige, økonomiske konsekvenser for resten av kontinentet.
Til BBC sa Kemfert i sommer at hun lever i et mareritt. Når Aftenposten ringer, ser hun lysere på vinteren enn på lenge.
– Lagrene er ganske fulle. Det er nok elektrisitet. Det er nok olje. Og jeg tror Tyskland vil klare å øke bruken av fornybare energikilder, sier Kemfert.
Men det kan kun skje om myndighetene får opp farten. Flere hindre skal overvinnes:
→ Montører til å sette opp solcellepanel er mangelvare.
→ Det samme gjelder for områder hvor vindmøller kan settes opp.
→ Regelverket for å søke om vindmølleparker er komplisert.
Står mellom det brune og det
grønne. Fra toppen av kraftverket ser vi rett over til kjøletårnet. Hvite dampskyer snegler seg sakte opp mot atmosfæren. Lyden fra tårnet kan forveksles med en vestlandsfoss.
Mülenfeld forteller at de håper kraftverket kan bytte ut kullet med produksjon av hydrogen.
Steag er allerede godt i gang med grønne investeringer. De har vindpark, driver med biogass og geotermisk energi.
Hvis Vladimir Putin ikke hadde gått til krig mot Ukraina, ville selskapet nesten være ferdig med utfasingen av det skitne kullet. Kun det nyeste kullkraftverket ville fortsatt vært i drift i dag.
– Vi er midt i en grønn omstilling. Men nå har vi støtt på flere krevende utfordringer fordi vi må bidra til energisikkerhet etter ønske fra myndighetene, sier Mülenfeld.
Bak den tyske likefremheten skimtes en anelse frustrasjon.