Nye metoder for etterforskning og avhør vil kunne redusere risikoen for feil
Drapene i Baneheia samt drapene på Silje Marie Redergård (5) og Birgitte Tengs (17) har igjen satt søkelys på risikoen for feilslutninger i politietterforskningen.
Misgrep skaper følgefeil langt inn i den påfølgende rettsprosessen. Denne «snøballeffekten» vil kunne nå stadig nye ledd i rettskjeden. Den lar seg vanskelig korrigere, noe de gjentatte avvisningene av gjenopptagelse av Baneheia-saken viser.
Nye etterforsknings- og avhørsmetoder vil kunne redusere forekomsten av slike feil. Samtidig som dissemetodene blir stadig mer utbredt internasjonalt, må effekten av dem forskes på.
Bekreftelsesfellen.
Den kanskje mest kritiske menneskelige kognitive feilkilden i forbindelse med tolking av informasjon er den såkalte «bekreftelsesfellen».
Denne har stor betydning for etterforskningsarbeid. Bekreftelsesfellen betegner den menneskelige tendensen til å lete etter og feste tillit til informasjon som støtter en hypotese som allerede er dannet, eller å tolke informasjon på en måte som støtter opp om denne hypotesen. Dette skaper også en tilbøyelighet til å se bort fra informasjon som går imot denne første hypotesen.
Dette kan forklare hvorfor gjerningsmannsprofilen fra Kripos, som konkluderte med at én drapsmann sto bak Baneheia-drapene, ble ignorert når man gjennom avhør hadde fått det for seg at to gjerningsmenn sto bak.
Bekreftelsesfellen er overraskende sterk, nærmest uimotståelig. For å motvirke effekten av den i politietterforskning kreves det at det utarbeides spesifikke prosedyrer og metodikk.
En pensjonert politietterforsker fra en helt annen sak har fortalt om en hendelse: En etterforskningsleder reagerte da noen i etterforskningsteamet tok til orde for at sakenmåtte ses på fra en ny vinkel etter at ny informasjon hadde kommet på bordet: «Glemfaktum, for faen!» Det var lederens første respons. Han hadde på det tidspunktet ikke tilgang til metodikk for å unngå at feilkilder fører til beslutningsfeil.
Norsk senter for menneskerettigheter har, med faglig støtte fra Politihøgskolen, i en årrekke jobbet for å sikre at politi over hele verden arbeider etter internasjonalt anerkjente metoder som skal sikre mest mulig pålitelig informasjon i politietterforskning.
Sterke følelser knyttet til egen forståelse.
Sorgarbeidet etter en tung kriminalsak angår selvsagt ofrenes nærmeste sterkest, dernest de dømte. Men saken berører ofte hele lokalsamfunn, og i noen tilfeller en hel landsdel, eller et helt land. Når et narrativ blir skapt, legger dette grunnlaget for et verdensbilde.
Å rokke ved forståelsen av saksforholdet og skyldspørsmålet vil kunne rive ned viktige byggesteiner i grunnmuren for arbeidet med å forsone seg med det som har hendt. Dette bidrar til å forsterke kraften i bekreftelsesfellen.
Også personer som har vært involvert i etterforskningen, vil være sterkt følelsesmessig knyttet til sin egen forståelse av hva som har hendt.
En del av tidligere tiders politimetoder har noe av den samme virkningen på den mistenkte som personer som er offer for svindel, kan oppleve.
Bekreftelsesfellen er overraskende sterk, nærmest uimotståelig
En strategi er å ramme inn historien på en sånn måte at en tilståelse i øyeblikket oppleves som tilforlatelig. Hele rammefortellingen for situasjonen en befinner seg i, bearbeides og forrykkes.
I Baneheia-saken ble såkalt minimaliseringsteknikk benyttet for å fremskaffe en tilståelse fra den ene mistenkte. Her ble det konstruert en ramme hvor skylden for lovbruddene ble lagt på en annen person.
Den mistenkte ble under avhøret fremstilt somnoe i retning av et offer som delvis ble tvunget til å delta i handlingene. Skyldopplevelsen kunne dermed projiseres ut og eksternaliseres. En slik fremstilling gjør innrømmelse av skyld mye lettere. Erfaringer fra andre land viser at mange falske tilståelser er blitt frembrakt med denne metoden.
Mendez-prinsippene.
I Norge ble slike metoder forkastet på begynnelsen av 2000-tallet, omkring den tiden da Baneheia-drapene skjedde.
Miljøene som arbeidet med å forbedre avhør av barn i Norge etter Bjugn-saken, var blant pionérene i dette arbeidet. Noen politietterforskere fra Oslo politidistrikt og Kripos bidro også sterkt til å endre de norske avhørsmetodene.
Internasjonalt ble de nye standardene for effektive intervjuer i etterforskning og informasjonsinnhenting, de såkalte Mendez-prinsippene for avhør, lansert i 2021.
Norske fagmiljøer har bidratt sterkt i utformingen av disse prinsippene og metodene som anbefales. Mendez-prinsippene reflekterer godtmetodene norsk politi nå bruker i avhør og etterforskning. Dette er metoder somogså Den europeiske torturforebyggingskomité (CPT) har trukket frem som et eksempel til etterfølgelse.
Dersomdisse prinsippene slår rot internasjonalt, vil det kunne skape en dypere forståelse for grunnlaget de nye avhørsmetodene hviler på. En nitid overholdelse av Mendez-prinsippene kan forebygge noen av de negative effektene de nevnte kognitive feilkildene kan ha for etterforskning og avhør.
Håpet er at dette kan bidra til å redusere forekomsten av justisfeil, ikke bare i Norge, men også i andre deler av verden.