Ingen snakker om demsom bærer tyngst i denne streiken
Det røyner på for oss streikeutsatte småbarnsforeldre. Da de ansatte i barnehagen til våre barn ble tatt ut i streik for fire uker siden, tok vi det med godt humør. Siden da har vi bakt, lekt, hoppet i sølepytter og meglet mellom søsken. Men krysspresset mellom jobb og barnas behov er stort.
At streiken skulle bli langvarig, var umulig å ane med skolestreikens fokus på sårbare barn og unge friskt i minne. Men nå snakker ingen om dem som bærer tyngst i denne streiken, nemlig oss småbarnsforeldre og ungene våre. Mens partene stort sett har nektet å snakke sammen, har foreldre sjonglert jobb og hjemmeliv. De som kan flytte arbeidstid til kvelden, gjør det. De somikke kan det, er nødt til å finne barnevakter eller ta ut ulønnet permisjon. Alt dettemens barnehagene fremdeles får uavkortet kommunal støtte.
Det er et tankekors at det er de minste som må bære følgene av at de voksne ikke kommer til enighet. For streiken har konkrete og svært inngripende konsekvenser for barna: Den tilliten og forutsigbarheten barnehager og barnefamilier bygger opp sammen gjennom barnehageåret, er grunnleggende for at barna er trygge i barnehagen. Dette forsvinner når barnehagen stenger.
For familier med trang økonomi eller lite fleksible jobber kan eneste mulighet være å la besteforeldre eller andre slektninger ta seg av barnet. Men hvordan er det å være to år og plutselig bo hos besteforeldrene fordi foreldrene ikke får jobben eller økonomien til å gå opp? Eller hvordan er det for ettåringen som plutselig har fått nesten ubegrenset tid med Tv-serien «Peppa Gris» fordi foreldrenemå jobbe nok til å kunne holde hodet over vannet noen dager til? Sannsynligvis måmange barn tilvennes på nytt, noe alle somhar fulgt sitt barn til barnehagen for første gang, vet at er krevende for den lille.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) snakker som om den eneste kostnaden ved å gi sine ansatte en anstendig pensjon er økte utgifter. Prisen er større enn som så, men det er ikke PBL som betaler den. Det er det barna og foreldrene deres som gjør.