Det er ingen skam å snu om helikopteret NH-90
Aftenposten hadde torsdag 20. oktober et innlegg signert jagerflyver Morten Hanche. Han poengterer at når NH90 «nå er skrotet», er det viktig å unngå et nytt «havari» i forbindelse med en fremtidig anskaffelse av helikoptre til Forsvaret. Han antydet at anskaffelsen av NH-90 var som å kjøpe inn moderne utstyr «i løsvekt».
Hanche nevner anskaffelsen av kampflyet F-16 som et vellykket prosjekt. Jeg er enig. Og den viktigste suksessfaktoren for F-16-prosjektet var den politiske beslutningen som ble fattet av fem deltagende nasjoner for å utnytte synergieffekten av å anskaffe og eie en felles flytype. Anskaffelsen av NH-90 har vært basert på samme suksessfaktor og målsetting.
Nordisk samarbeid. Fire nordiske forsvarsministre besluttet på slutten av 1990tallet å redusere antallet helikoptertyper som var i bruk i Norden (ca. 20) ved å anskaffe ett felles «standard helikopter». Målsettingen var nettopp synergieffektene ved standardisering og interoperabilitet.
«Nordic Standard Helicopter Program» (NSHP) ble etablert og felles krav til et standard helikopter vurdert oppmot spesifikasjonene til fem helikoptertyper.
NSHP anbefalte anskaffelse av «Nato Helicopter 90» (NH-90) som standard helikopter. De nordiske landene hadde et behov for mellom 50 og 100 helikoptre, og samarbeidet skulle gi betydelige driftsbesparelser.
NH-90 ble utviklet av Nato-organet Nahema, som inngikk produksjonskontrakt med «Nato Helicopter Industries» (NHI). Største eiere i NHI er Airbus (62 prosent) og Leonardo (32 prosent). Nahema og NHI inngår avtaler om driftsmessig støtte for NH-90. Fra 2018 er også norske helikoptre inkludert.
Kansellerte i juni. Innføringen av NH-90 i Norge har vært krevende. Men i 2018 bekreftet Forsvaret at 8 av våre 14 helikoptre var operative. Det var god tilgang på reservedeler og tilstrekkelig vedlikeholdskapasitet.
Innføringen i Sjøforsvaret ble satt til 2022. I stedet kansellerte Forsvarsministeren i juni anskaffelsen av NH-90. Begrunnelsen var at Forsvaret ikke får systemet til å fungere! Det ble ikke gitt noen forklaring på hva i «systemet» som ikke fungerer.
Beslutningen førte i realiteten til at Sjøforsvaret oppga sin helikopterbaserte antiubåt-kapasitet, ettersom en anskaffelse av et annet helikopter vil ta over femår. (Deretter nye problemer?)
Kystvakten har tydeligvis ikke lenger behov for helikopterstøtte til kontroll av utenlandske fartøyer og av våre oljeinstallasjoner. Det er overraskende i en tid da Forsvaret har besluttet å øke beredskapen.
Ingen skamå snu. Kan det virkelig være mulig at Nato-landet Norge ikke får «systemet til å fungere» og oppgir målsettingen med NSHP? Mens Finland og Sverige opprettholder målet om standardisering og interoperabilitet i samarbeidmed sine fremtidige Nato-partnere i Europa! Har vi glemt vår Clausewitz?
Det er ingen skam å snu, spesielt i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen. Over 550 Nh-90-helikoptre er bestilt, og over 471 er levert. Akkumulerte flytimer overstiger 330.000.
NH-90 er et vesentlig bidrag til standardisering og interoperabilitet i Nato og er langt fra å være «skrotet».
14 helikoptre til Forsvaret er ingen anskaffelse «i løs vekt»!