Flere polske arbeidere lever I et parallelsamfunn
Hjelpeorganisasjonen Caritas sier at dødsulykkenødsulykken til bygningsarbeideren Mariusz Pietrzak (39) bare er toppen av isfjellet. De tror mange arbeidsulykker aldri blir rapportert.
Fredag fortalte Aftenposten om den polske tobarnsfaren Mariusz Pietrzak, som falt femmeter på en byggeplass på Lysaker. Han døde i september 2019. Arbeidsgiveren fikk 18 dagers betinget fengsel for mangelfull sikkerhet på arbeidsplassen, men slapp bot. Familien har fått forsikringspenger, men retten kom til at de ikke hadde krav på erstatning.
– Det gjør vondt å lese historien til Mariusz’ familie. Min familie kommer bare 25 kilometer fra den polske landsbyen han kom fra. Det kunne vært min far, onkel eller fetter som hadde dødd på sammemåte, sier Natasza Bogacz.
Hun er prosjektrådgiver i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, som blant annet bistår polske arbeidere i Norge.
Urapporterte ulykker. Rådgiveren har i flere saker sett at arbeidere er blitt sendt hjem når de har skadet seg, ikke nådd frem når de krevd lovpålagt lønn og ikke fått hjelp når de har søkt beskyttelse fra truende sjefer.
– Flere polske arbeidere lever og jobber i et parallellsamfunn, hvor de i praksis ikke har tilgang til sine rettigheter når de mister en arm eller skader seg for livet, sier Bogacz.
Hun sier arbeidsulykker er en av de vanligste årsakene til at de må hjelpe polske arbeidere.
– Vi får inn mange historier fra polske menn somhar skadet seg i Norge, som regel fordi de trenger hjelp med Nav eller helsehjelp. Og så kommer det frem at skaden har skjedd på jobb.
Bogacz har opplevd at en stor andel arbeidsulykker som involverer arbeidsinnvandrere i byggebransjen, aldri blir registrert.
– Våre jurister behandler cirka 200 saker i året som gjelder utnyttelse av arbeidsinnvandrere. Mange av sakene handler også omarbeidsulykker. Nesten ingen av demer blitt varslet til myndighetene.
Rådgiveren mener det er altfor vanskelig for polske ansatte å melde fra om arbeidsulykker. Manglende norskkunnskaper er et fellestrekk for dem som søker hjelp fra Caritas.
– Det er vanskelig å varsle om ulykker når de må kommunisere på et språk de ikke forstår.
Reagerer på dommen. Under erstatningssaken argumenterte Borgarting lagmannsrett for at Marisuz trolig ville reist hjemunder pandemien, og at enken Roza Pietrzak derfor ikke har samme rett til erstatning somfamilien til en håndverker som bor i Norge.
«Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at hun har sannsynliggjort at Mariusz Pietrzak ville fortsatt å arbeide i Norge. Det vises i den forbindelse til at de fleste polske arbeidstagerne reiste tilbake til sitt hjemland etter koronaepidemien oppsto tidlig i 2020. Selv om mange senere har kommet tilbake til Norge, finner lagmannsretten det ikke bevist at Pietrzak også ville ha gjort dette, dersom arbeidsulykken ikke hadde inntruffet», står det i dommen.
– Jeg lurer på om familien til en norsk bygningsarbeider ville blitt behandlet på sammemåten som familien til Mariusz, sier Natasza Bogasz.
– Polske bygningsarbeidere får hele tiden høre fra den norske staten eller sjefen at det bare er å reise «hjem» når de av helsemessige grunner ikke er i stand til å jobbe lenger. Det kan virke som om man ønsker at de polske arbeiderne skal forsvinne hver gang de blir syke, skadet eller trenger hjelp. Som om de 200.000 polske borgerne som nå bor i Norge, ikke har sitt hjem her.
Pietrzaks familie mener faren ikke ville reist hjemunder pandemien.
– Familien sier jo at han ville blitt i Norge. Personlig synes jeg det er vanskelig å forstå at retten krever bevis for at han skulle fortsette å jobbe her, sier Bogasz.
– De fleste polske arbeiderne jeg hadde kontakt med, valgte å bli i Norge da Norge stengte grensen og det ble klart at de ikke ville kunne reise inn igjen.